- 10.00: Prøveforelesing: «Naturlege og kunstige sosiale partnarar: Kva hindringar står i vegen for meiningsfulle relasjonar mellom menneske og maskiner, og korleis kan dei overvinnast?»
- 12.00: Disputas
Bedømmingskomiteen består av:
- Førsteopponent: professor Monika Betzler, Ludwig-Maximilians-Universität München
- Andre opponent: førsteamanuensis Henrik Skaug Sætra, Universitetet i Oslo
- Leiar av komiteen: førsteamanuensis Anders Strand, OsloMet
Disputasleiar er professor Anne Leseth, Senter for profesjonsforsking, OsloMet.
Kandidaten sin rettleiarar er professor Edmund Henden (OsloMet) og bi-veileiar er professor Kjetil Rommetveit (Universitet i Bergen).
Sammendrag
I denne avhandlingen diskuterer jeg problemstillinger som oppstår i krysningen mellom sosiale relasjoner og sosiale teknologier. Med utgangspunkt i et bredt spekter av perspektiver fra filosofi, etikk, og empiriske observasjoner identifiserer og adresserer jeg tre viktige spørsmål i dagens teknologietikk.
Artiklene
I den første artikkelen diskuterer jeg naturen og verdien av avstandsbaserte kollegiale relasjoner, relasjoner hvor kolleger bare kan samhandle på sosiale medier. Jeg argumenterer for at vi ikke har en klar filosofisk forståelse av hva slike relasjoner er, og enda mindre om hva som vil skje med dem når folk velger å jobbe hjemmefra. Med utgangspunkt i litteraturen om kollegiale relasjoner, vennskap, og såkalte «nettvennskap» gir jeg en ny forklaring av hva kollegiale relasjoner er og hevder at avstandsarbeid vil ha en negativ effekt på det jeg kaller
«kollegialt vennskap».
I den andre artikkelen diskuterer jeg de moralske implikasjonene av Personlig KI (Personal AI), en type KI-partner som er designet for å speile de emosjonelle holdningene til brukeren. Jeg skiller Personlig KI fra andre KI-partnere og argumenterer for at den gir opphav til unike moralske spørsmål knyttet til rollen til følelser i partnerskap. Spesifikt argumenterer jeg for at den emosjonelle speilingen til Personlig KI fører til det jeg kaller «emosjonelle bobler», som er problematiske fordi de undergraver måten moralske verdier, spesielt delte moralske verdier, knyttes til følelser.
I den tredje artikkelen tar jeg utgangspunkt i overvåkningskultur – en kultur hvor folk innhenter informasjons om hverandre uten samtykke – for å undersøke andre filosofers syn på hvorfor personvern er verdifullt. To vanlige syn er at personvern er nødvendig for autonomi og mangfoldige sosiale relasjoner, men paradoksalt nok ser ikke dette ut til å gjelde for folk som deltar i overvåkningskultur. Jeg argumenterer for at der disse synene tar feil er at de ikke tar høyde for at skadepotensiale er en del av forklaringen på hvorfor personvern er nødvendig for autonomi og blomstrende sosiale relasjoner.
Artiklene er skrevet i et tilgjengelig språk som er ment å gjøre dem interessante for både filosofer og ikke-filosofer.
