Disputas: Roger Bakken

Min avhandling, Helhetlig vurdering i et yrkesdidaktiske perspektiv (HELVYRD), er en studie av vurderernes helhetlige vurderinger av lærlinger innenfor fag- og yrkesopplæringen i Norge. I dette systemet brukes ulike vurderingsformer gjennom hele utdanningsløpet hvor fagprøven etter 4 års løp (to år skole pluss to år læretid, 2+2-modell (normalt, men med avvik)) er en avsluttende vurdering. 

HELVYRD er en del av det NFR (Norsk Forskningsråd)-støttende MECVET-prosjektet (Measuring Competence in Vocational Education and Training), som har utprøvd en storskalavurdering med den tyske KOMET-modellen (Kompetenzdiagnostik im Berufsfeld Elektrotechnik) tilpasset den norske fag- og yrkesopplæringen. 

I HELVYRD forskes det på vurderernes helhetlige vurdering i elektrikerfaget hvor tre vurderingssystemer anvendes, MECVET-modellen og to norske systemer: sentralt gitt skriftlig eksamen og fagprøve. Studien søker å finne ut av hvordan vurderere innenfor ulike vurderingssystemer kan vurdere en helhetlig og kompleks yrkeskompetanse innenfor elektrikerfaget.

Ut i fra det har jeg utviklet en definisjon på helhetlig vurdering: 
Helhetlig vurdering er å trekke inn ulike aspekter av en handling knyttet til en yrkesutøvelse i en konkret kontekst, der vurderer bruker sin erfaring, kompetanse og skjønn for i størst mulig grad å vurdere yrkeskompetansen opp mot de krav som stilles for utøvelsen av et yrke.    

Studiens tre forskningsspørsmål lyder: 
- Hvordan kan vi forstå helhetlig vurdering i et yrkesdidaktisk perspektiv?
Spørsmålet retter søkelyset mot et tema som i avhandlingen blir gjenstand for teoretisk drøfting og som gir en begrepsramme (konseptuelt) for å analysere det empiriske materialet.

- I hvilken grad foretar vurdererne helhetlige vurderinger i de utvalgte vurderingssystemene?
Dette spørsmålet skal besvares gjennom å beskrive innslaget av helhetlig vurdering (deskriptivt) i de tre vurderingssystemene.

- Hvilke faktorer påvirker vurderernes helhetlige vurdering av siste års lærlingbesvarelser? Hvordan påvirker vurderingssystemene på vurderernes helhetlige vurdering (forklarende)?
Av de ulike faktorene som skal undersøkes, vil vurderingssystemene stå sentralt og dermed også de yrkesdidaktiske prinsippene som disse systemene bygger på. 

Det teoretiske rammeverket er delt i to hovedområder: yrkesdidaktikk og helhetlig vurdering. Den yrkesdidaktiske diskusjonen tar utgangspunkt i både den internasjonale (nordisk og tysk) og nasjonale. 

Dette utvikles inn i seks perspektiver om yrkesdidaktikk basert på Gessler og Herrera (2015) sine seks forutsetninger. Teoretisk rammeverk om helhetlig vurdering har ikke vært mulig å bygge på et spesielt teoretisk utgangspunkt, men fokus har vært på kompetansebasert vurdering (Wolf, 1995) og annen tilstøtende teori. 

Den utvalgte litteraturen har blitt systematisert med støtte i den didaktiske relasjonsmodellen og utgjør ulike aspekter ved helhetlig vurdering. 

Studiens forskningsdesign og metode er utviklet rundt kvalitative intervjuer som ble gjennomført med 13 vurderere fordelt på tre vurderingssystemer med støtte i tenkningen om «stimulated-recall» (Calderhead, 1981; Lyle, 2003) og «think-aloud» (Patton, 2015; Kuusela og Paul, 2000). Dokumentanalyse utgjør en mindre del av datainnsamlingen. 

Analyse av empiri skjer ved koding og kategorisering og har skjedd med støtte i tenkningen til Charmaz (2014) og Strauss og Corbin (1998). Presentasjon og diskusjon av resultatene har skjedd i de fremkomne temaer og kategorier. En ytterligere sammenfattende diskusjon gjøres i fire hoveddimensjoner. 

Presentasjonen av studiens funn tilknyttet de tre forskningsspørsmålene:     
- I studiens funn omkring forståelsen av helhetlig vurdering i et yrkesdidaktisk perspektiv (konseptuelt) kom det frem at lite har blitt skrevet om tematikken. Gjennom min utvikling av et teoretisk rammeverk om helhetlig vurdering fremkom ulike perspektiver, noe som ble ytterligere belyst gjennom det yrkesdidaktiske rammeverket. 

Det handler om å belyse en variant av vurdering for fag- og yrkesopplæring, hvor vurdereren ser ulike aspekter av en kompleks yrkesutøvelse i en bestemt kontekst gjennom å anvende sin erfaring, kompetanse og skjønn og vurdere opp imot de krav som stilles for utøvelsen. Helhetlig vurdering vil romme et syn på vurdering som handler om å fremme den faglige helheten. 

Gjennom å belyse helhetlig vurderingen i utvalgte yrkesdidaktiske perspektiver kommer det til syne muligheter, utfordringer og begrensninger. Spesielt den yrkesdidaktiske tilhørigheten og påvirkningen fra yrkeslivet vil være sentralt. 

Yrkenes stadige utvikling kommer tydelig frem, noe som preger både vurderingsfeltet og det yrkesdidaktiske feltet isolert sett, men også hvordan disse kan ses i sammenheng. Det igjen preger forståelsen av hva som ligger i helhetlig vurdering. 

- Studiens funn viser at vurderernes grad av helhetlig vurdering var høy. Det kan forklares ut fra vurderernes tilnærming til elektrikerfagets innholdselementer, anvendelsen av egen faglig bakgrunn og hvordan de anvendte vurderingskriterier inn i vurderingskonteksten. Det som fremmer den helhetlige vurderingen, er evnen til å anvende elektrikerfaget og yrkeslivet inn i vurderingen av besvarelsene. 

Funn viser at det å være en del av et vurderingsfellesskap er sentralt, og her blir den enkelte vurderer bevisstgjort og kan utvikle seg. Det er viktig for å holde seg oppdatert innenfor et elektrikerfag som er i stadig utvikling. 

- Studiens funn om påvirkning av vurderernes helhetlige vurderinger gjelder først og fremst vurderingssystemenes former og elektrikerfagets utvikling. Vurderingssystemene påvirker vurdererne gjennom oppgavenes utforminger, strukturer for vurderingsprosessene og de rammene som gis. Ulikheten mellom systemene er store, og dermed påvirkes vurdererne i ulik grad. 

Funn viser at jo strammere og mindre fleksibelt systemet er, jo mer innsnevrer det vurderernes mulighet til å operere helhetlig i sine vurderinger. Vurderernes medvirkning og eierforhold til vurderingsprosessen reduseres og medfører dermed i større grad en uniformering og mekanisering. 

Vurdererne vil utelate vesentlige sider ved det å vurdere en helhetlig yrkeskompetanse. Vurderingssystemene må tilpasse seg elektrikerfagets raske utvikling og gi vurdererne handlingsrom til å vurdere aktuell yrkeskompetanse. 

Sentrale funn viser at anvendelse av casebaserte oppgaver med form av en arbeidsordre og det å kunne delta i et vurderingsfellesskap med mulighet for å medvirke i utvikling og anvendelse av vurderingskriterier, var noe som påvirket positivt for i større grad å kunne gjøre helhetlige vurderinger.      

Avslutningsvis viser studien at det vil være behov for ytterligere forskning på flere områder. Det omfatter forskning på vurdering i flere fag, flere former for vurderingssystemer, utvikling og anvendelse av mål og kriterier, betydningen av skriftlighet og ikke minst utviklingen av faglig innhold.