– Behovet for ernæringskompetanse for helsepersonell er stort - i samfunnet, kommunene, sykehusene, omsorgstjenesten og ikke minst på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Feilernæring er et samfunnsproblem. God helse går hånd i hånd med god ernæringsstatus, sier Kvalem.
– Ernæringsfysiologene trenger mange og gode medspillere
– I dag er det stort sett kliniske ernæringsfysiologer som dekker dette behovet i helsetjenesten. Deres kunnskap er utmerket og spesialisert, men dette er en liten yrkesgruppe. Vi trenger at hele systemet tenker ernæring og at vi som helsepersonell jobber med en god rollefordeling. Vi trenger sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere og andre med ernæringskompetanse. Ute i kommunene er det også et udekket behov for ernæringskompetanse, og med mange og gode medspillere på tvers av helseprofesjonene kan flere pasienter få et bedre tilbud, sier Kvalem.
Ernæring har betydning for pasientsikkerheten
– Studentene hos oss får god innsikt i hvordan man forebygger livsstilssykdommer ved riktig ernæring. Ernæring er en viktig vei både inn og ut av sykdom. Dårlig ernæringsstatus kan i verste fall ta livet av pasienten, og for å kunne tåle eller få best mulig utbytte av medisinsk behandling er ernæringsbehandling en helt nødvendig brikke, poengterer Kvalem.
Viktig å formalisere kompetansen
– Målgruppen for studiet er autorisert helsepersonell, og mange av de kan nok tenke seg mer kunnskap om ernæring. Da vi i 2019 spurte uteksaminerte helsefagkandidater om hvilken kompetanse de syntes manglet i utdanningen, var resultatene entydige: helsepersonell trenger og ønsker mer kompetanse innen ernæring. Fem tema som tydelig pekte seg ut på tvers av helseprofesjon, var forebygging av livsstilssykdommer, veiledning for livsstilsendring for individet, spesialkoster, kosthold for ulike livsfaser, særlig eldre, og formidling av offisielle kostråd. De som svarte på spørreundersøkelsen var 197 uteksaminerte sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere og ergoterapeuter fra OsloMet.
– Alle har et forhold til ernæring. Mange er kunnskapsrike. Men jeg tror det er viktig at vi som helsepersonell også formaliserer denne kompetansen, gjennom for eksempel denne studiespesialiseringen, understreker studielederen.
Kan studiet tas ved siden av jobben?
Studiet legges om fra heltid til deltid fra 2024, og studieløpet tilpasses studenter i jobb.
– Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å ta et aktivt grep for å heve kunnskapsnivået i ernæring blant sine ansatte gjennom å legge til rette. På denne måten kan de bidra til å heve kompetansenivået i egen avdeling, heve kvaliteten på tjenestene, og ikke minst bidra til å øke pasientsikkerheten. De som har tatt utdanningen kan jo fint bringe kunnskapen videre til kollegaer, og det bør jo være litt av avtalen når man legger til rette for at ansatte skal kunne ta et masterstudium ved siden av jobben, understreker Kvalem.
Hvilke typer jobber kvalifiserer man seg for med dette studiet?
– En masterspesialisering innen ernæring for helsepersonell styrker ernæringsfaget og gjør helsepersonell tryggere og bedre i sine roller. Fysioterapeuten kan gi evidensbaserte kostråd, sykepleierne blir gode i vurdering av ernæringsstatus og hvordan de skal beregne pasientenes behov og næringsinntak. Vernepleierne vil kunne tilrettelegge for gode måltid og tiltak ved behov, og ergoterapeuten blir trygg på kosthold som forebygger livsstilssykdommer. Helsepersonell vil kunne se og forstå hvilke konsekvenser over og underernæring kan ha for pasientene og vi vil få mer forsvarlig kostveiledning i helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Du styrker ernæringskompetansen innen den helseprofesjonen du allerede har, sier Kvalem.
Kan man få en bedre og mer spennende jobb? Høyere lønn?
– Ernæring er vel noen av det mest spennende vi kan jobbe med, så ja! Jeg håper og tror at en mastergrad og faglig fordypning i ernæring vil være et godt forhandlingskort ved neste lønnssamtale, avslutter tidligere studieleder Helen Engelstad Kvalem.
