Fram til nå har det manglet en godt forankret, troverdig og innovativ internasjonal allianse som kan realisere netto null utslipp av klimagasser.
Det blir nå mulig med et nytt prosjekt kalt «Net-Zero Future Project», som har fått opptil 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Universiteter og fagmiljø i fire verdensdeler blir med på prosjektet.
Denne alliansen kan bli av stor betydning for å nå målet om dekarbonisering av det bygde miljøet.
Midlene gis i samsvar med i regjeringens panoramastrategi, og internasjonalt partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon (INTPART).
Krever samarbeid over flere verdensdeler
– Kunnskaper om utslippsreduksjon varier mye fra en region til en annen, og å fylle dette gapet krever sømløst internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling for å finne gode løsninger, framhever førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi ved Institutt for bygg- og energiteknikk.
Han skal lede prosjektet som skal gå over fem år.
Med seg har han forskere fra fem universiteter i fem land: OsloMet – storbyuniversitetet, Technical University of Darmstadt i Tyskland, Indian Institute of Technology Kanpur (IITK) i India, University of Cape Town (UCT) i Sør-Afrika, og Iowa State University i USA.
Også partnere fra industri og offentlig sektor som utvikler, produserer og bruker materialer, utfører transport og gjennomfører byggeaktivitet, blir med.
Baner vei for nullutslippsfilosofi
Det nye prosjektet springer ut av forskningsprosjekter på Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) ved OsloMet, spesielt HYPERION-prosjektet.
Til nå har det manglet en nullutslippsfilosofi i mange forskningsprosjekter, og dette prosjektet baner vei for å få dette på dagsorden.
Tar for seg hele det bygde miljøet
Prosjektet tar for seg hele det bygde miljøet, husene vi bor i, skoler og andre offentlige bygninger, næringsbygg og broer, for å nevne noen.
For å finne løsninger må det utvikles kunnskap, og en hel generasjon av ingeniører, forskere og undervisere må inspireres til å bli med på å redusere utslippene.
Det er også viktig å finne fram til barrierer som kan hindre å ta i bruk nullutslippsmaterialer og teknologier.
Førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi forventer at OsloMet og Norge vil være i stand til å lede utviklingen av netto null-strukturer i løpet av og etter dette prosjektet.
Nær 40 prosent av utslippene fra bygningsinfrastruktur
Ifølge World Green Building Council kommer 39 prosent av de globale klimagautslippene fra bygningsinfrastruktur, ikke bare under drift, men også under materialproduksjon, transport til byggeplass, konstruksjon, vedlikehold, reparasjon og rivning.
Trengs mer kunnskap om nye produksjons- og byggemetoder
Nye produksjons- og byggemetoder kan tas i bruk for å redusere CO2-utslippene.
For eksempel kan 3D-utskrift brukes mer, og det kan brukes mindre sement med å erstatte det med andre materialer. Dagens sementproduksjon produserer nemlig mye CO2.
Å redusere sementmengden, endre kjemien og optimalisere blandingen har blitt vurdert for å møte denne utfordringen.
De nye løsningene har imidlertid ikke vært så mye brukt, delvis på grunn av mangel på tilstrekkelig forskning og et kunnskapsgap som hindrer offentlig og privat sektor i å ta i bruk de siste fremskrittene.
Bedre vedlikehold og avfallshåndtering
Avanserte metoder for å følge med på tilstand og sikkerhet i bygg og konstruksjoner for å forlenge levetiden blir også viktig.
Det blir også innovative prosesser for rivning, avhending og resirkulering.
Konferanser, sommerskole, ph.d.-kurs og utveksling
Årlige konferanser og sommerskoler, ph.d.-kurs, felles forskning og studentutveksling mellom partnerinstitusjonene er blant de planlagte aktivitetene til «Net-Zero Future»-prosjektet.
OsloMet kan lede forskningen for å realisere nullutslipp
– Jeg forventer at OsloMet og Norge vil være i stand til å lede utviklingen av netto null-strukturer i løpet av og etter dette prosjektet, sier Mahdi Kioumarsi.
– Vi har med oss de erfarne professorene i toppuniversitetene.
– Valget av partnerinstitusjoner er nøye gjort for ikke bare å svare på de identifiserte forskningshullene og spørsmålene, men også bane vei for å utdanne en ny generasjon av ingeniører, forskere og lærere
– Partnerinstitusjonene er nøye valgt ut, ikke bare for å svare på forskningshullene og spørsmålene vi har identifisert, men også for å bane vei for en ny generasjon ingeniører, forskere og lærere.
– Vi etablerer et panel av partnere fra industri og offentlig sektor innen noen måneder etter at prosjektet starter opp for å strømlinjeforme utvekslingen mellom akademia, industri og offentlig sektor.
– På slutten av hvert år vil vi vurdere framgangen vår, diskutere problemene og finne løsninger, sier Mahdi Kioumarsi.
Øverst i artikkelen ser du et illustrasjonsbilde fra Oslo.
