I de siste årene har NAV satset sterkt på bruken av jobbspesialister i NAV-kontorene. Disse spesialistene bruker gjerne metoder kjent fra litteraturen som Supported Employment (SE). I NAV er dette nå en av metodene som retter seg mot alle som står utenfor arbeidsmarkedet med nedsatt arbeidsevne, og som har et ønske om å komme seg i jobb. Målet er å få flest mulig i fast jobb i det ordinære arbeidslivet og på ordinære vilkår – uten bruk av lønnstilskudd.
Metoden går ut på å finne arbeidsoppgaver som passer den enkelte, og en arbeidsgiver som er villig til å ansette dem en stund, og så plassere dem ut i jobb så raskt som mulig, helst uten å gå via andre tiltak først. Deretter skal det gis individuell oppfølging av både arbeidsgiver og arbeidstaker på arbeidsplassen.
Individual Placement and Support (IPS) er en variant av SE, men skiller seg fra SE ved at metodikken kun er rettet mot personer som står utenfor arbeidslivet på grunn av moderate til alvorlige psykiske lidelser, og ved at den inkluderer psykologisk behandling.
Det er komplisert å studere effekter av tiltak, og det er ikke uvanlig at forskjellige studier kommer til ulike konklusjoner om samme tiltak
To nylige studier av forsøk med SE i NAV viser at tiltaket gir økt overgang til arbeid på kort sikt, men at effekten svekkes og forsvinner på lengre sikt. I en KAI-kronikk publisert 28.06.22 mener Fyhn, Knutzen og Reme at det er uheldig at disse to studiene har etterlatt et inntrykk av at SE ikke fungerer på lang sikt. Ifølge Fyhn mfl. har begge disse studiene større metodiske svakheter, og forfatterne hevder det er en fare for at disse studiene “marginaliserer” funnene fra det de mener er metodisk sett mer solide studier.
Vi er forfatterne av den ene studien som det vises til i kronikken, og vi skal konsentrere oss om kritikken som Fyhn mfl. retter mot den. Den andre studien ble utført av forskere ved Frisch og Proba, og de kommer til lignende resultat som oss.
Det er komplisert å studere effekter av tiltak, og det er ikke uvanlig at forskjellige studier kommer til ulike konklusjoner om samme tiltak. En god systematisk oversikt viser hva slags forskning som finnes om et emne, om kvaliteten på forskningen, og vil gi en mer pålitelig konklusjon om effektene av tiltak enn enkeltstudier.
I 2017 gjennomførte Folkehelseinstituttet en systematisk kunnskapsoversikt om effekter av SE og IPS, og konkluderer med at IPS for folk med “alvorlige psykiske lidelser trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak” (Nøkleby mfl. 2017). Merk ordet trolig i denne konklusjonen, forfatterne har ofte “bare” moderat tillit til studiene, og de finner videre at den best dokumenterte effekten av IPS er for personer med alvorlige psykiske lidelser.
Når det gjelder SE kommer forfatterne til en mindre positiv konklusjon. De har lav tillit til SE-studiene, og konkluderer med at det er usikkert om SE og forsterket SE har effekt. Det er påfallende at konklusjonene i kunnskapsgjennomgangen om usikkerheten av SE ikke er nevnt med et ord av Fyhn mfl.
– IPS er rettet mot en annen målgruppe enn SE
I likhet med FHI vil vi skille klart mellom IPS og SE for personer med nedsatt arbeidsevne. Vår artikkel omtaler effekter av SE for personer med nedsatt arbeidsevne i NAV, vi undersøker ikke IPS. IPS er rettet mot en annen målgruppe med moderate til alvorlige psykiske lidelser, ofte mottakere av uføretrygd.
I vår studie undersøker vi både den kortsiktige og langsiktige arbeidstilknytningen for personer med nedsatt arbeidsevne som deltar i et forsøk med SE ved fire NAV-kontor. De fleste i målgruppen mottok den midlertidige ytelsen arbeidsavklaringspenger, eller var på vei til det, da de ble inkludert i studien. Det var et randomisert kontrollert forsøk der de som var i kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging fra NAV-kontoret, mens intervensjonsgruppen fikk SE.
Det som var spesielt med forsøket var at SE-oppfølgingen ble gitt av egne veiledere ved NAV-kontoret. Dette i motsetning til flere tidligere studier gjort av Fyhn og Reme (og flere), der oppfølging og behandling gis av IPS-sentre. I studien finner vi en positiv effekt på andelen som er i jobb mellom 12 og 24 måneder etter at forsøket startet, men at forskjellen deretter avtar og etter hvert ikke lengre er statistisk signifikant ved tre år etter oppstart.
Fyhn mfl. mener at det er “feil og historieløst” av oss å hevde at det er vanskelig å iverksette SE-metodikken for personer med nedsatt arbeidsevne i NAV. For å dokumentere den påstanden viser de til to andre studier som indikerer at IPS har bedre effekter på arbeidstilknytningen enn annen oppfølging fra NAV (Sveinsdottir mfl. (2020) og Reme mfl. (2019)). Problemet er bare at de to studiene de viser til har annen målgruppe enn personer generelt med nedsatt arbeidsevne, oppfølgingstiden er relativt kort og kontrollgruppene får annen oppfølging enn i vår studie. De kan altså ikke benyttes for å si at SE i NAV har positiv effekt for personer med nedsatt arbeidsevne generelt og på lengre sikt.
Hevder vi egentlig ikke har studert SE
I kronikken hevder Fyhn mfl. at vi egentlig ikke har studert SE fordi vi ikke har gjort kvalitetsmålinger, og fordi forsøket ikke lykkes i å følge SE-prinsippene. De fremhever den omfattende bruken av tiltaket arbeidstrening i intervensjonsgruppen som vi dokumenterer, og hevder at det viser at det er “tydelig at intervensjonsgruppen ikke har fulgt SE-metodikk". Dette motsies av retningslinjene for SE som er utarbeidet av European Union of Supported Employment der det står at arbeidstrening kan være et nyttig verktøy.
Vi får inntrykk av at Fyhn mfl. blander sammen SE og IPS fordi de mener at IPS-kvalitetsskalaen også skal gjelde for SE. I den forbindelse vil vi vise til en rapport fra 2020 som har undersøkt styrker og svakheter ved tre ulike systemer for kvalitetssikring av SE, inkludert IPS-kvalitetsskala (IPS-fidelity scale). De konkluderer blant annet med at en utfordring med IPS-kvalitetsskala nettopp er at den er laget for en annen målgruppe i en annen kontekst: “jobbspesialistene følger opp bredere brukergrupper og jobber i en annerledes organisatorisk setting enn hva IPS-kvalitetsskalaen er utviklet for. Dette ser ut til å gjøre det kunnskapsmessige grunnlaget mer usikkert.” (Bakkeli mfl. 2020).
SE-Klar forsøket – som er det forsøket vi har analysert – la retningslinjene til EUSE til grunn når de iverksatte SE. Av dokumentasjonsrapporten fremgår det at de anstrengte seg for å følge retningslinjene (Haug mfl. 2017). Vi mener at SE-Klar forsøket i høyeste grad er et SE-forsøk, og vår artikkel er en dokumentasjon av en av de første RCT-studiene som undersøker iverksetting av SE rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne og der jobbspesialistene er ansatt i NAV-kontor.
Det er ikke bare vi som finner at det er utfordrende å iverksette SE-metodikken i NAV-kontor. Dette støttes også av en rapport fra NORCE (Schönfelder mfl. 2020) (norcereseach.brage.unit.no). De finner blant annet at selv om arbeidsgiverne var positive til samarbeidet med jobbspesialister, var det få av dem som var villige til å gi SE-kandidatene fast jobb på vanlige lønnsvilkår når tiltaksperioden var over. Det funnet peker også mot en mangel i mye tidligere forskning om Supported Employment – det er lite diskusjon om hvordan arbeidsmarkedet fungerer og om arbeidsgivernes sentrale rolle for at en skal lykkes med SE.
Vår og andres forskning tyder på at det er krevende å innføre og benytte SE i NAV for personer med nedsatt arbeidsevne
Som forskere er vi forpliktet til å kommunisere funnene våre, selv om vi ikke finner så positive effekter som vi hadde forventet og som mange hadde håpet på. Vår og andres forskning tyder på at det er krevende å innføre og benytte SE i NAV for personer med nedsatt arbeidsevne. Vi har indikasjoner på at SE har en positiv effekt på overgang til jobb den første tiden, men at det ikke gir flere i arbeid på lengre sikt sammenlignet med annen oppfølging og tiltak som NAV benytter. Vi ønsker samtidig nye studier om SE i NAV velkommen, også de som måtte komme til en annen konklusjon enn oss.
Ved iverksettingen av SE i NAV-kontor er det gjerne vesentlige avvik fra kvalitetsskalaene, særlig hvis en legger til grunn IPS-kvalitetsskalaen. Disse “avvikene” kan like gjerne forstås som mulig fornuftige justeringer av jobbspesialistene når SE-idealene møter realitetene på NAV-kontoret og på det lokale arbeidsmarkedet. Vi vil oppfordre aktørene til å beskrive disse avvikene eller justeringene slik at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag til å utvikle nye forsøk, og til å videreutvikle metoden slik at den blir enklere og mer effektiv å bruke for personer med nedsatt arbeidsevne i NAV.
Referanser
- Bakkeli, V., Frøyland, K., Spjelkavik Ø. Frøyland og Øystein Spjelkavik. (2020). "Kvalitetsarbeid i Supported Employment-tjenester". AFI-rapport 2020-04. (oda.oslomet.no)
- Fyhn, T., Knutzen T. & Reme, S. E. (2022). "Noen oppklaringer om langtidseffekten av Supported Employment". KAI-kronikken.
- Haug, E., Nilsen, B. E., Tangnæs E., & Paulsen, K. M. (2017). Sluttrapport fra KLAR-prosjektet 2013-2016. Rapport: Høgskolen i Østfold. Revidert utgave 1.9.2017
- Nøkleby, H., Blaasvær, N. & C. Berg, C. R. (2017). Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt (fhi.no).
- Reme, S. E., Monstad, K., Fyhn, T., Sveinsdottir, V., Løvvik, C., Lie, S. A. & Øverland, S. (2019): A randomized controlled multicenter trial of individual placement and support for patients with moderate-to-severe mental illness (sjweh.fi).
- Schönfelder, W., Arntzen, C., Johansen, T., & Munkejord, M. C. (2020). “Jobbspesialister i NAV. Følgeforskning på implementering av oppfølgingstjenester i egenregi”. Rapport 1/2020 (norceresearch.brage.unit.no).
- Sveinsdottir, V., Lie, S. A., Bond, G. R., Eriksen, H. R., Tveito, T. H., Grasdal, A. L., Reme, S. E. (2020): Individual placement and support for young adults at risk of early work disability (the SEED trial). A randomized controlled trial (sjweh.fi).
