Hva fremmer jobbmuligheter for unge voksne med utviklingshemming?

Personer med utviklingshemming har svikt i intellektuelle ferdigheter, og de har utfordringer med å klare seg selvstendig i dagliglivet. I Norge antas det at ca. 1,5% av befolkningen har utviklingshemming (også kjent som «psykisk utviklingshemming»).

Til tross for at FN slår fast at alle mennesker har rett til arbeid, står de aller fleste med utviklingshemming utenfor arbeidslivet. Dette gjelder både i Norge og i resten av verden.

Arbeid er en viktig arena for selvrealisering i voksenlivet, og er dessuten regnet som en vesentlig kilde til økt livskvalitet og velvære. Personer med utviklingshemming som ikke har jobb, har ofte dårligere psykisk og fysisk helse, de har begrenset sosial kontakt og mangler den strukturen i hverdagen som arbeidslivet gir.

Verdens Helseorganisasjon opplyser at de fleste med lett utviklingshemming vil kunne utføre praktiske arbeidsoppgaver, dersom de får tilstrekkelig støtte og tilrettelegging.

Intervjustudie blant unge voksne med lett utviklingshemming

Med støtte fra Norges Forskningsråd pågår det nå et forskningsprosjekt som retter søkelys mot å få til en enklere overgang fra videregående skole til arbeidslivet for elever med lett utviklingshemming «Effective school-work transitions for students with mild intellectual disability».

En delstudie av prosjektet har undersøkt såkalte «best-case scenarios” når det gjelder overgangen skole-arbeid. Stemmen til dem det gjelder, nærmere bestemt unge voksne med utviklingshemming som har mestret overgangen fra skole til arbeid, har sjelden blitt hørt.

Som en del av denne studien, intervjuet vi derfor ti unge voksne med lett utviklingshemming i alderen 18-25 år, som hadde lyktes med å få en ordinær jobb etter videregående skole, for å høre hva de selv har opplevd som viktigste suksessfaktorene.

Gjennom analyse av intervjudata ble følgende suksessfaktorer identifisert:

1. Selvbestemmelse
2. Gode mellommenneskelige ferdigheter
3. Sosial støtte i miljøet

1. Selvbestemmelse

Selvbestemmelse handler her om at en selv er aktør i eget liv, og at en ikke kun er «en brikke» som er styrt av andre. For deltakerne handlet selvbestemmelse om at de var i stand til å uttrykke egne ønsker og valg, og at de kunne sette seg egne mål.

Deltakerne uttrykte at de selv hadde vært den viktigste drivkraften for at de i dag hadde jobb, bl.a. ved at de hadde gitt tydelig uttrykk til sitt støtteapparat om hvor de ønsket å jobbe. For øvrig så de på evnen til å være robust i møte med ulike utfordringer, som en viktig forutsetning i arbeidslivet, i tillegg til det å kunne stå opp for seg selv.

2. Gode mellommenneskelige ferdigheter

Gode mellommenneskelige ferdigheter handler om generelle arbeidslivsferdigheter som er nødvendige for å håndtere de sosiale utfordringene en jobb innebærer. Deltakerne pekte selv på personlige egenskaper som var vesentlige for en arbeidstaker. Det handlet om å være punktlig, å ha en god arbeidsmoral og samtidig være utholdende i arbeidet.

I tillegg mente deltakerne at det å være god på mellommenneskelige relasjoner og være en som man kan stole på, var viktige ferdigheter for å lykkes med en jobb.

3. Sosial støtte i miljøet

Sosial støtte i miljøet handler om støtte i overgangen mellom skole og arbeidsliv, men også om nødvendig støtte på arbeidsplassen etter at en har fått jobb. Med andre ord handler det om muligheten til å få en jobb og etablere et jobbforhold, i tillegg til de støttefaktorene som er nødvendige på arbeidsplassen for å kunne holde på jobben.

Samtlige deltakere pekte på god støtte fra familie og venner som essensiell for at de i dag hadde en jobb å gå til. I den gode overgangen fra skole til jobb hadde de dessuten vært avhengig av et tett samarbeid mellom skole og arbeidsplass; for flere hadde utplassering i bedrift underveis i skoleløpet vært avgjørende for at de fikk fast jobb etter avsluttet skolegang.

Deltakerne viste for øvrig til bred støtte i nettverket når de hadde behov for det. Til sist var et inkluderende arbeidsmiljø og individuell tilrettelegging på arbeidsplassen vesentlige faktorer for at de hadde lyktes.

Hva kan vi lære av dette?

Deltakerne i studien er et lite utvalg av arbeidstakere med lett utviklingshemming som har lyktes med å få jobb etter videregående skole. Vi vet at virkeligheten ser annerledes ut for de aller fleste med utviklingshemming.

Intervjuene med våre deltakere peker på fire hovedområder som kan forbedres for å få til en enklere overgang fra skole til arbeidsliv:

1. Fokus på arbeidsforberedende trening i skolen
2. Nettverkssamarbeid i overgangen skole-arbeid
3. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv
4. Økt oppmerksomhet mot å finne egnede bedrifter

1. Fokus på arbeidsforberedende trening i skolen

Selvbestemmelsesferdigheter og generelle arbeidslivsferdigheter forutsetter opplæring. Tradisjonelt har personer med utviklingshemming vært vant til at andre tar valg på vegne av dem. Å kunne uttrykke egne ønsker, ta valg og kunne hevde seg selv, kan være viktige opplæringsmål i skolen.

Likeledes vil opplæring i generelle arbeidslivsferdigheter og øvelse i sosial kompetanse gi en viktig forberedelse for å kunne mestre et arbeid. Ved bevisst planlegging, kan skolen ved hjelp av konkrete mål og delmål identifisert i elevenes individuelle opplæringsplaner (IOPer) og via praktisk opplæring, bidra til å ruste elevene til å bli best mulig i stand til å fungere i arbeidslivet etter endt utdanning.

2. Nettverkssamarbeid i overgangen skole-arbeid

En smidig overgang til arbeidslivet forutsetter et tett samarbeid med alle involverte. I tillegg til eleven selv og foreldrene, vil et slikt samarbeid også involvere skolen, PPT og NAV. For å få til et tett samarbeid med nettverket, tilsier våre forskningsfunn at det må være lav terskel for å ta kontakt. Etablering av en ansvarsgruppe med regelmessige møter mellom alle involverte, kan bidra til mer systematisk planleggingsarbeid for overgangen fra skole til arbeidsliv.

3. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Å få til en enklere overgang til arbeidslivet, forutsetter et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsplass. Skoler bør etablere et tett samarbeid med egnede bedrifter, slik at elevene får reell arbeidslivstrening i løpet av skoletiden. Samarbeidet gir dessuten elevene innsikt i hvorvidt en valgt arbeidsplass egner seg for dem.

Arbeidsplassen på sin side får mulighet til å bli kjent med elevenes styrker og utfordringer, og deres behov for tilrettelegging. Denne kunnskapen kan gi muligheter for fast jobb på et senere tidspunkt.

4. Økt oppmerksomhet på å finne egnede bedrifter

På bakgrunn av denne studien har vi sett at økt fokus på arbeidsforberedende trening i skolen, tett nettverkssamarbeid i overgangen skole-arbeid, og et styrket samarbeid mellom skole og arbeidsliv, er suksessfaktorer for at unge voksne med lett utviklingshemming lykkes med å få jobb etter videregående skole. Skal arbeidstakerne også ha mulighet til å holde på jobbene sine, kreves det imidlertid støtte på arbeidsplassen.

Deltakerne i vår studie pekte på et inkluderende arbeidsmiljø og individuell tilrettelegging som vesentlige faktorer for deres deltakelse i arbeidslivet. Skal vi lykkes med en enklere overgang til arbeidslivet for flere med utviklingshemming, forutsetter dette at skolen sikrer et samarbeid med egnede bedrifter, at arbeidsgivere har en åpen og inkluderende holdning til arbeidstakere med utviklingshemming, og at arbeidstakerne mottar tilstrekkelig tilrettelegging.

Referanse

Sigstad, H. M. H. & Garrels, V. (2022). Which success factors do young adults with mild intellectual disability highlight in their school-work transition? European Journal of Special Needs Education. (tandfonline.com)