Det er vanskelig å studere om innvandrere blir diskriminert i Norge. En metode som har blitt brukt er å sende likelydende søknader til arbeidsgivere og boligeiere, der bare navnet er forskjellig. Disse studiene viser at søkere med «utenlandske» navn sjeldnere blir innkalt til jobbintervju, sammenlignet med dem som har «norske» navn. Det samme viser studier i leiemarkedet for boliger.
Vi har brukt en liknende metode i en studie av medarbeidere ved 107 tilfeldig utvalgte lokalkontor i Nav (sagepub.com).
Utgangspunktet er at den som mottar stønad fra Nav plikter å delta i aktiviteter, som for eksempel samtaler, opplæringstiltak, arbeidspraksis eller behandling. Den som ikke innfrir dette kravet, risikerer trekk i ytelsen (sanksjon). Tanken er at aktivitetskrav skal få flere fra stønad til arbeid, med trussel om trekk i ytelsen som «riset bak speilet».
Det er medarbeiderne i Nav som bestemmer hvilke krav som skal stilles. Hvis aktivitetskravet ikke blir innfridd, bestemmer de om det skal føre til at stønaden skal reduseres eller i noen tilfeller, stoppes helt. Medarbeiderne i Nav har et betydelig rom for skjønn når de vurderer dette. Vi har studert tilfeller der aktivitetskrav ikke blir innfridd, og lurte på om innvandrere oftere får trekk i ytelsen enn nordmenn?
«Abdi» eller «Stian», hadde det noe å si?
I studien ble Nav-medarbeidere presentert for en tenkt stønadsmottaker (vignett), som beskrev en tenkt mottaker av dagpenger som ikke imøtekommer aktivitetskravet. Halvparten av medarbeiderne fikk en vignett med en mottaker som het Abdi Mohamed Jama. Den andre halvparten fikk en helt lik vignett bortsett fra at mottakeren het Stian Berg.
Tidligere studier fra USA har vist at informasjon om stønadshistorie aktiverer forestillinger om mottakerne. Vi var derfor opptatt av om det spilte noen rolle om mottakeren også tidligere hadde brutt aktivitetskrav og blitt sanksjonert. Vi varierte derfor vignetten også ved at halvparten av Nav-medarbeiderne fikk en vignett uten informasjon om tidligere stønadshistorie. Den andre halvparten fikk en vignett der det framgikk at Abdi/Stian hadde en lengre stønadshistorie hos Nav, og også tidligere hadde brutt aktivitetskrav. Vi ønsket å se om slik tilleggsinformasjon ville slå mer negativt ut for Abdi enn for Stian?
Nav-medarbeidere som opplyste at de hadde erfaring med å administrere dagpenger, i alt 645, ble tilfeldig fordelt i fire grupper. Vi varierte så navn og stønadshistorie i den vignetten hver av de fikk. Spørsmålet alle skulle ta stilling til, var om aktivitetsbruddet burde føre til tidsbegrenset bortfall av dagpengene.
Resultat
Studien viser at informasjonen om tidligere brudd på aktivitetskrav har ulik betydning for de to mottakerne. For Abdi innebærer det at Nav-medarbeiderne i langt større grad innstiller på å stoppe ytelsen, mens for Stian er de omtrent like strenge uansett om de får informasjon om tidligere brudd eller ei.
Vår tolkning er at informasjon om negativ stønadshistorikk kan vekke forestillinger om personlig ansvar. Å ha blitt sanksjonert tidligere kan signalisere at Nav-medarbeiderne står overfor en «gjenganger». Det kan skape inntrykket av at stønadsmottakeren snarere mangler vilje, enn evne til å imøtekomme kravet. Tidligere forskning kan tyde på at et skille mellom manglende vilje og manglende evne har stor betydning for Nav-medarbeidernes sanksjonspraksis. Abdi og Stian sanksjoneres omtrent like ofte når saksbehandlerne får opplyst at begge er «gjengangere».
Når det ikke ble gitt informasjon om stønadshistorikk, var Nav-medarbeidere som fikk vignett med navnet Abdi mye mindre tilbøyelige til å stoppe dagpengene, enn de som fikk en Stian-vignett. Årsaken kan være at de kan tenke at Abdi - men ikke Stian - kan ha legitime grunner til ikke å oppfylle aktiveringskravene, som gjør at han bør behandles mildere enn en etnisk norsk stønadsmottaker. Når begge er «gjengangere», sanksjoneres de i omtrent samme grad. Studien gir derfor ikke grunnlag for å si at Abdi i større grad får stopp i ytelsen enn Stian, bare fordi han heter Abdi.
Et eksperiment som dette kan selvsagt ikke si om innvandrere forskjellsbehandles i Nav eller ikke. For det første har vi ikke studert faktisk sanksjonspraksis, men hvordan de håndterer et tenkt tilfelle, i form av en vignett. For det andre har vi bare studert en konkret beslutningssituasjon. Metoden vi har benyttet kan likevel bedre enn de fleste andre metoder gi innsikt i skjønnsavgjørelser. Den kan løfte fram hvordan Nav-medarbeiderne beslutninger kan påvirkes av mer eller mindre implisitte forestillinger om hva slags mottakere de har med å gjøre. Forestillinger som dette kan ha betydning for om likebehandlingsprinsippet blir praktisert eller ikke.
Mer om arbeidsinkludering
Hvilken rolle har arbeidsgivere i å inkludere personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet? Og hvordan kan de bli støttet i å ansette personer som har utfordringer med å komme i arbeid? Vi spør professor ved Universitetet i Utrecht Rik van Berkel, en av ekspertene på forskningsfeltet, i KAI-podden (soundcloud.com).
