Rullestolbrukere diskrimineres i arbeidslivet

Norge er kjent for høy yrkesdeltakelse. Dette gjelder imidlertid ikke alle grupper i samfunnet. Ifølge tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen har andelen yrkesaktive blant funksjonshemmede vært lav de siste 15 årene og ligget mellom 41 til 45 prosent til tross for politiske tiltak. Samtidig viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå at om lag 100 000 personer med funksjonsnedsettelser som ikke er i arbeid ønsker å jobbe. Dette gir et klart signal om at personer med funksjonsnedsettelser møter barrierer inn i arbeidslivet. I en nylig publisert studie viser vi at rullestolbrukere diskrimineres i rekrutteringsprosesser til jobber de er kvalifiserte for.

1200 jobbsøknader til 600 bedrifter

Studien er basert på et felteksperiment som er en anerkjent metode for å måle diskriminering. I løpet av 2019 sendte vi jobbsøknader til ledige stillinger som var annonsert på Finn.no. 600 arbeidsgivere i Oslo-området mottok to søknader fra fiktive jobbsøkere: Et mannlig eller et kvinnelig par som var tilnærmet like med hensyn til arbeidserfaring og utdanning. Det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at en av dem oppga å være rullestolbruker.

Vi søkte jobber i privat sektor, med ulike utdanningskrav og innen forskjellige bransjer og yrker hvor det å være rullestolbruker ikke bør ha noe å si for jobbutførelse. Søkerne var kvalifisert til jobbene de søkte på.

Ved å registrere respons fra arbeidsgivere får vi et tydelig bilde av hvem som får mulighet til å presentere seg i et jobbintervju – et avgjørende første steg mot en ansettelse. Siden vi sendte to nesten like søknader hvor det er tilfeldig hvilken av søkerne som oppgir å være rullestolbruker, kan systematiske forskjeller i intervjuinnkallinger mellom søkere med og uten funksjonsnedsettelse kun skyldes funksjonsnedsettelsen. Dette er et direkte mål på diskriminering i ansettelsesprosesser og vi kan utelukke betydningen kjønn og forskjeller i utdanning og arbeidserfaring har på arbeidsgivers vurderinger.

Må sende dobbelt så mange søknader

Søkerne uten funksjonsnedsettelse ble invitert til jobbintervju til 22,2 prosent av de 600 ledige stillingene. Rullestolbrukerne ble til sammenligning innkalt i 11,5 prosent av tilfellene. Dette viser at for å bli invitert til et jobbintervju må rullestolbrukere sende nesten dobbelt så mange jobbsøknader som søkere uten funksjonsnedsettelser med identiske kvalifikasjoner. Dette er et høyt diskrimineringsnivå.

Vi fant også at rullestolbrukere ble forskjellsbehandlet på tvers av yrker, også i de som krevde høyere utdanning. Resultatene våre tyder derfor på at terskelen til jobber som krever høyere utdanning også er høyere for funksjonshemmede enn for befolkningen ellers.

Utilgjengelige bygg forklarer lite

Mangel på universell utforming og bygninger som er utilgjengelige for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede hindrer i seg selv muligheter for deltakelse både i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Norske arbeidsgivere er pålagt å tilrettelegge for funksjonshemmede ansatte og jobbsøkere. Plikten gjelder derimot ikke om arbeidsgiver pådrar seg en uforholdsmessig byrde. For eksempel kan det bli for dyrt å tilrettelegge for rullestolbrukere i gamle Oslo-bygårder uten heis.

Vi undersøkte derfor om bedriftene som bare innkalte søkeren uten funksjonsnedsettelse til intervju var lokalisert i bygg som var tilgjengelige for rullestolbrukere eller ikke.

Få av de undersøkte bygningene var utilgjengelige for rullestolbrukere. Forskjellen i intervjuinnkallinger mellom rullestolbruker og søkere uten funksjonsnedsettelse kan av den grunn ikke forklares av manglende tilgjengelighet.

Hvorfor diskriminerer arbeidsgivere?

Studien viser at rullestolbrukere blir diskriminert i rekrutteringsprosesser. Dette er et viktig funn, men hvorfor arbeidsgivere, på tross av like kvalifikasjoner hos jobbsøkere, velger bort kandidater som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, er fortsatt ubesvart.

Manglende informasjon om jobbsøkere vil alltid skape usikkerhet i en ansettelsesprosess. Mange arbeidsgivere vil nok velge kandidater de antar det er forbundet mindre risiko med å ansette. Dette kan blant annet henge sammen med antakelser om sykefravær, tilretteleggingsbehov, eller hvor godt kandidaten vil «passe inn» i arbeidsmiljøet.

Mangler kunnskap og effektive ordninger

Det finnes tiltak som kan redusere diskriminering av funksjonshemmede, men hvor tilgjengelige er ordningene? Hvis arbeidsgivere mangler kunnskap om, eller er usikre på hvordan eller om de får bistand fra NAV eller Hjelpemiddelsentralen, kan dette føre til at funksjonshemmede jobbsøkere havner i bunken med «ikke aktuelle kandidater».

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm påpekte nylig at det tar for lang tid fra en ansettelse til støtten kommer fra NAV. Dette tilsier at kunnskapsnivået må økes samtidig som de faktiske ordningene blir effektivisert. I den grad motforestillingene til arbeidsgivere handler om bekymringer knyttet til tilrettelegging, må de forsikres om at tilskudd, hjelpemidler og oppfølging er på plass før en jobbsøker ansettes.

Behov for mer enn dugnad

Ulikhet mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen er godt dokumentert. Vår studie er den første i Norden som dokumenterer at diskriminering i ansettelsesprosesser kan bidra til slike forskjeller.

I kjølvannet av koronapandemien hvor nivået på permitterte og arbeidsledige er høyere enn på mange år kan vi anta at funksjonshemmede møter flere og større barrierer i arbeidsmarkedet. Studier tyder også på at forskjellen i sysselsettingsnivå mellom funksjonshemmede og befolkningen ellers har økt når arbeidsmarkedet bedrer seg etter tidligere nedgangsperioder.

Arbeidsgivere skal arbeide for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sine virksomheter. Våre funn tyder på at det er behov for en styrket politikk som appellerer til mer enn dugnadsånd for at prinsippet om likebehandling i arbeidslivet skal realiseres. Dette vil være viktig for å motvirke økte forskjeller mellom funksjonshemmede og resten av befolkningen i tiden fremover.

Referanse

• Vegar Bjørnshagen, Elisabeth Ugreninov (2021): Disability Disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users (academic.oup.com).