Mange av oss – enkeltpersoner, bedrifter, statlige og ikke-statlige institusjoner – har samarbeidet tett med russere og Russland i en årrekke. Etter invasjonen av Ukraina i fjor innførte Norge sanksjoner som i stor grad satte en stopper for det.
Sanksjonene skal ramme Russlands evne til å føre krig i Ukraina, men de får konsekvenser også for nordmenn.
– Forholdet mellom landene våre må kunne sies å være på et bunn-nivå historisk sett, og mye av samarbeidet er avviklet, sier NIBR-forskerne Jørn Holm-Hansen og Marthe Handå Myhre.
På sitt arrangement under Arendalsuka vil de gå nærmere inn på de ulike følgene bruddet med Russland faktisk har fått. Og hva som fortsatt finnes av møtepunkter.
For selv om forholdet mellom Norge og Russland på mange områder har kjølnet, står likevel en del norsk-russisk samarbeid ved lag, innenfor det sanksjonene fra Norge tillater. Men noe av dette samarbeidet er omstridt.
Kan vi svekke Putin mer?
Det er derfor på sin plass å spørre: Hvilke konsekvenser har det at kontaktflaten med Russland er innsnevret til et minimum, og for hvem? Hvordan ser nordmenn egentlig på Russland, samarbeid med Russland og norsk russlandspolitikk etter invasjonen av Ukraina?
– Vi tar for oss erfaringene med norsk-russisk samarbeid og kvalene rundt samarbeidet som har oppstått særlig etter invasjonen i 2022, sier Holm-Hansen.
– Vi skal også se nærmere på hva folk i Norge tenker om Russland og den russlandspolitikken Norge fører, tilføyer Myhre.
Arrangementet «Bruddet med Russland: Konsekvenser for oss og dem» (arendalsuka.no) starter med to korte innledninger fra forskerne selv.
Holm-Hansen vil ta for seg hvilke aktører i Russland som rammes dersom samarbeidet med russiske aktører blir snevret inn i enda større grad. Svekkes Putins posisjon hvis vi trekker oss helt ut?
Deretter vil Myhre presenterer funn om hva slags holdninger vi i Norge har til Russland, russere og den norske russlandspolitikken som føres. Er for eksempel folk fra Sør-Norge mer Putin-skeptiske enn nordlendinger?
Med seg til å drøfte problemstillingene har forskerne tre paneldeltakere med lang og dyptgående erfaring med norsk-russisk samarbeid Marit Jacobsen, leder for Barentssekretariatet, Eilen Wibeke Bruun Zakariassen, spesialrådgiver ved Internasjonalt kontor – Nordland fylkeskommune og Tarjei Sanden, tidligere prosjektkoordinator for Sørlandet sykehus sitt samarbeid med russiske partnere.
Mørke skyer i horisonten?
Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ga det også andre konsekvenser.
I starten mottok både Danmark og Sverige langt flere ukrainske flyktninger enn Norge. Men for et år siden, sommeren 2022, snudde det og Norge får nå jevnt over flere ukrainske flyktninger enn de to nabolandene.
Hva skjedde?
Vilde Hernes, forsker på NIBR, undersøker ukrainernes nye liv i Norge, og under Arendalsuka spør hun Hvorfor kommer det flere ukrainere til Norge enn Sverige og Danmark - og hva blir veien videre? (arendalsuka.no).
Der presenterer hun blant annet en rykende fersk sammenligning av de skandinaviske landenes møte med ukrainske flyktninger som utgangspunkt for en samtale med blant andre lederne for de norske «flyktningetatene», IMDi og UDI.
– Vi skal diskutere hvilke dilemmaer Norge står overfor i arbeidet med å ta imot og ta vare på ukrainske flyktninger. Hittil kan man egentlig si at alt har gått relativt bra. Men på lengre sikt kan det dukke opp noen mørke skyer i horisonten, sier Hernes.
For Norge, Sverige og Danmark har hatt svært ulik tilnærming når det gjelder mottak og integrering av ukrainske flyktninger.
I Sverige lever ukrainske flyktninger på lavere stønad enn andre flyktninger, de har færre rettigheter. I Danmark har ukrainerne i stor grad blitt omfattet av de ordinære integreringstiltakene, mens Norge har gjort store justeringer når det gjelder mottak, bosetting og integreringsløp.
– Vi vil se på om det er noe vi kan – eller absolutt ikke bør – lære av Sverige og Danmark, sier Hernes.
NIBR gjester andre på Arendalsuka
Foruten arrangementene i regi av NIBR, deltar flere av våre forskere på andre arrangementer.
Oleksandra Deineko deltar på arrangementet Hvordan skal Ukraina gjenoppbygges? Stemmer fra Ukraina, forskningsbasert kunnskap og Norges rolle (arendalsuka.no), arrangert av Det europeiske Wergelandsenteret, KS, UKRAINETT, Den norske Helsingforskomité, Frivillighet Norge, Norsk folkehjelp, Caritas Norge og Habitat Norge. Hun deltar også på spørretime om midlertidig beskyttelse og inkludering av fordrevne fra Ukraina arrangert av IMDI og UDI (arendalsuka.no), hvor direktoratene med ansvar, forskere og berørte selv forklarer og svarer på spørsmål fra sal og online. I tillegg deltar hun på konferansen Norske muligheter: Hva kan vi lære av Ukrainas digitaliseringsreise (arendalsuka.no) i regi av Abelia.
Kristian Tronstad, forskningssjef, deltar på arrangementet Ukrainske flyktninger: hvor mye skal vi investere? (arendalsuka.no) i regi av KS. Kan ukrainske flyktninger bidra til å løse samfunnets/kommunenes behov for kvalifisert arbeidskraft? Hva skal til, og hvilke valg må tas?
Mikkel Berg-Nordlie diskuterer blant annet hvem som setter dagsorden for forskning i Arktis på arrangementet Forskning i Arktis - hvem styrer? (arendalsuka.no) i regi av University of the Arctic - UArctic, Nordområdepartnerskapet, Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning og Fridtjof Nansens Institutt.
Jørn Holm-Hansen deltar på debatten Ukraina-krigens skjulte side: Siviles hverdagskamp (arendalsuka.no) i regi av Amnesty International Norge, Den norske Helsingforskomité, Caritas Norge, Norsk Folkehjelp.
Gro Sandkjær Hansen deltar på arrangementet Sentrums gjemte og glemte skatter - fra bakgårder til vitale gårdsrom (arendalsuka.no), i regi av NSW Arkitektur, samt arrangementet Har regionreformen gitt regional superkraft? Om fylkeskommunenes fremtid (arendalsuka.no) i regi av Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og KS.
Vi håper vi ser deg i Arendal!
