– Prosjektet har ført til både tverrfaglig samarbeid mellom instituttene og eksterne aktører. I tillegg har vi økt digitalisering i flere av utdanningene, som gjør våre studietilbud fremtidsrettet og studentene attraktive på arbeidsmarkedet, sier en av arrangørene, Arild Berg.
Sammen med kollega Liv Merete Nielsen ledet han seminaret som har ført til at instituttene på fakultetet med det brede spekteret har arbeidet med flere prosjekter på tvers.
Et viktig samfunnsoppdrag
– Det ble utlyst midler til et fyrtårnprosjekt som skulle handle om didaktikk. I prosjektet skulle man få instituttene på dette blandede fakultetet til å samarbeide, og det var en forutsetning at så mange institutt som mulig skulle være involvert, sier Liv Merete Nielsen som ledet prosjektet med ønske om å bygge en felles forskningskultur.
– Vi fikk tilslag på søknaden i 2016, og da med representanter fra profesjonsutdanninger, produktdesignere, faglærere i design, kunst og håndverk fra EST og ingeniører fra MEK og bygg. Vi var svært ulike i kulturer og tradisjoner, men vi oppfattet at vi hadde et viktig samfunnsoppdrag.
– Samarbeid for å forbedre praksis i stod sentralt, og vi ville knytte det til forskning. Det ble derfor flere forskningsartikler og to temanummer i FormAkademisk.
– Velferd og bærekraft står sentralt i strategien til OsloMet, og utdanning er nøkkel til varig endring i samfunnet. Med det mener vi ikke bare utdanning av profesjonsutøvere, men også utdanning av folk flest. Og det er der faglæreren kommer inn i bildet. Faglærere utdanner hele befolkningen, sier Nielsen.
Liv Merete Nielsen og Arild Berg innleder konferansen.
Nytt ph.d.-program i innovasjon for bærekraft
Det planlegges et nytt ph.d-program som tar for seg et tverrfaglig samspill mellom mange ulike fagområder på OsloMet i tillegg til internasjonale samarbeid.
– Det har vært en lang prosess, men 23. september ble programmet anbefalt av utdanningsutvalget på OsloMet. Dette betyr at programmet er ganske nært å realiseres.
– En sakkyndig komite skal komme med innspill og vurderinger, og målet er oppstart i løpet av 2023, sier Berg.
Både ph.d.-programmet og prosjektets tema inngår i fakultetets overordnete FoUI-strategi.
Studentaktiv læring med Makerspace
Fakultetet har de siste årene satset strategisk på OsloMet Makerspace. Her får studentene mulighet til å teste ut ideer, inngå nye samarbeid og knytte teori opp mot praksis.
Blant annet utvikles det 3D-modeller for å bidra til økt demokratisk brukermedvirkning i utvikling av fremtidige bygg og miljøer.
Makerspace fikk tildelt 5 millioner kroner av DIKU i 2019 i forbindelse med prosjektet «Studentaktiv læring med Makerspace» ledet av Marius Lysebo, prodekan for utdanning på TKD.
Formålet var å innlemme arbeidet i studieprogrammene. Prosjektet består av tre piloter. Den første piloten går ut på å implementere Makerspace i faglærerutdanningen i design kunst og håndverk.
Et eksempel på dette er e-tekstil som kombinerer tekstil med elektronikk og programmering. En ringvirkning er at undervisning i e-tekstil også er med i studieprogrammet Mote og produksjon.
Den andre piloten går ut på å integrere Makerspace på tvers av flere studieprogram på ingeniørutdanninger.
Den siste piloten er opprettelse av et valgemne som går på tvers av alle TKDs studieprogram. Prosjektet har blitt svært godt mottatt av studentene som trives med å jobbe på tvers.
Blant eksterne samarbeid nevnes MakerCamp sammen med Norsk Teknisk Museum. MakerCamp er en del av sommerskolen til Oslo kommune.
Videre er det planer om å lage og vedta en emneplan for videreutdanningskurs i samarbeid med Vitensenteret på Norsk Teknisk Museum, og praksis på MakerCamp vil inngå i flere nye EVU-kurs.
Studentene jobber kreativt i Makerspace.
FlexiDig - fleksibelt digitalt klasserom
– Målet med utviklingen av FlexiDig var å ta i bruk enkel teknologi som lett kunne brukes i undervisningen, fortalte Janne Beate Reitan, førsteamanuensis ved Institutt for estetiske fag (EST).
FlexiDig brukes av deltid master i fagdidaktikk: kunst og design, og Master i energi og miljø i bygg. Hjelpemidlene som ble tatt i bruk var berøringsskjerm med tilhørende penn, CatchBox og programvaren MediaSite. Lyden fra forelesningene ble tatt opp og delt i Canvas.
Dette var en aktiviserende tilnærming før koronatidens smitteforebyggende klasserom.
Velferd og helseteknologi
En ny spesialisering, Design for helse er en del av et nytt tverrfaglig masterstudium i samarbeid mellom Fakultet for helsevitenskap og Fakultet for teknologi, kunst og design.
Spesialiseringen setter søkelys på bruk av designmetode for å skape etiske, bærekraftige løsninger på presserende utfordringer på tvers av helsesektoren.
– Design kan være med på gi klarhet i komplekse spørsmål gjennom system- og tjenesteorientert design, samt fokus på brukerbehov, brukervennlighet, ergonomi og estetikk i utviklingen av produkter, sier Laila Steen ved Institutt for produktdesign.
– Mastergraden legger også vekt på bruk av designtenkning for å drive samskapende og brukerorienterte prosesser.
Spesialiseringen Intelligent helse skal gi kandidatene en helhetlig forståelse av økosystemet rundt intelligente teknologier (AI) innen helse med de muligheter og utfordringer det gir; fra diagnostikk til rehabilitering, med fokus på å identifisere behov, anskaffe, utvikle eller tilpasse passende teknologier i samarbeid med leverandører, samt sikre effektiv implementering, kvalitet, og drift.
– Begge spesialiseringene vil rekruttere bredt fra både helse, design og teknologifag og gi grobunn for økt tverrfaglig forståelse gjennom en tverrfaglig sammensetning, problem- og prosjektbasert læring i grupper, omvendt klasserom og tett samarbeid med ulike aktører innen helsetjenesten og teknologisektoren, sier Steen.
Teknologi både for profesjonelle og folk flest
Fakultetet er langt fremme når det gjelder å iverksette teknologi i undervisningen, og studenter på byggingeniør bruker blant annet VR-briller til å navigere seg rundt i nybygg i laben «Little Big Room». Denne metoden gjør det enklere å oppdage feil og mangler.
Studenter på bygg lærer i tillegg å bruke møteteknikken ICE fra begynnelsen av studiet.
– Ved hjelp av denne teknikken kan man effektivisere prosjektmøter og prosjektarbeid i byggenæringen, og firmaer bruker millioner på å implementere inn i prosjektgruppene sine.
– Vi speiler måten de jobber med dette i Big Rooms, gjennom våre Little Big Rooms, sier Ernst Erik Hempel ved Institutt for bygg og energiteknikk.
Hempel forteller at næringslivet har lagt merke til at studenter ved OsloMet er forberedt på arbeidslivet når de er ferdig med studiene.
Studentene får navigere seg rundt i nybygg ved hjelp av VR-briller.
I prosjektet har han samarbeidet med Eva Lutnæs. Hun kombinerer det å være professor på OsloMet med å være lærer i grunnskolen.
Hun kombinerer bruk av digital teknologi med å øke kritisk design literacy i grunnskolen.
Prosjektene har en transformativ agenda: utforske potensiale i designutdanning på grunnskolenivå for å stille spørsmål, redefinere og endre våre måter å være i verden på slik at vi tar bedre vare på både folk og natur.
Prosjektet bidrar slik til forskning på nye teknologier fra grunnskole til ph.d.
Craft Hub – et digitalt nettbibliotek om kreative teknikker
Deltakerne i prosjektet har blitt med i flere internasjonale prosjekter i forlengelsen av prosjektene på TKD.
Craft Hub er et EU-program med 8 partnere i Europa, finansiert av Creative Europe.
Prosjektet skal bidra til å samle og utveksle håndverksteknikker i Europa samles i et stort nettbibliotek som omfatter alt fra allment kjente aktiviteter i hverdagslig håndverk som strikking og snekring, til mer fagekspertise som materialeksperimenter og kunstinstallasjoner.
Flere deltakere var medarrangør på forskningskonferansen DRS Learn X Design i Jinan Kina, ved Shandong University of art and design.
Konferansen ble arrangert av verdens ledende organisasjon for designforskning, Design Research Society (DRS). Fra OsloMet var Eva Lutnæs, Arild Berg og Liv Merete Nielsen i International Scientific Programme Committee.
Veien videre
Regjeringens langtidsplan for forskning har opptrappingsplaner som inkluderer et teknologiløft, fornyelse og omstilling av næringslivet og styrking av kvalitet i høyere utdanning.
Fyrtårnsprosjektet har hatt som mål å bidra til å nå disse målene fordi nøkkelen til ny praksis ligger i utdanning. Prosjektets ulike temaer videreføres på nye måter gjennom TKDs nye strategi for forskning, innovasjon og innovasjon.
