Med krigen i Ukraina, står det ukrainske staten og samfunnet overfor formidable utfordringar. Bidrag frå ukrainske og internasjonale forskarar er avgjerande.
– Ukraina vil trenga både aktørar som skal bidra til gjenoppbygginga av landet og forskingsbasert kunnskap om landet for at gjenoppbygginga skal bli mest mogleg effektiv, under og etter krigen, seier Aadne Aasland.
Han er ein av NIBRs fremste Ukraina-ekspertar og initiativtakar bak nettverket UKRAINETT (uni.oslomet.no), eit nettverk for forsking på Ukraina (sjå faktaboks).
Noregs forskingsråd har no løyvd 4, 5 millionar kroner til å vidareutvikla nettverket. UKRAINETT+ vil bli ei utviding av nettverket, og mellom anna inkludera ein eigen grein i Ukraina, beståande av universitet og forskingsinstitusjonar der.
– Ukrainske partnarar skal bidra til at forskingsresultat blir presenterte for og diskuterte med avgjerdstakarar både nasjonalt, regionalt og lokalt i Ukraina. Slik kan forskinga som både norske og ukrainske forskarar gjennomfører, bidra til informert politikk og samfunnsutvikling, seier Aasland.
Der UKRAINETT er eit nettverk for Ukraina-forskarar basert i Noreg, er UKRAINETT+ eit treårig prosjekt der forskarane vil konsentrera seg om nettverksbygging med andre forskarar i Ukraina.
Stort kunnskapsbehov
Pengane skal også sørgja for at forskarane i UKRAINETT framleis kan bidra med aktiv forskingsformidling om Ukraina.
– Forhåpentleg vil dette vera til glede for forskingsmiljøet sjølv, forvaltninga og andre med behov for kunnskap om Ukraina, eller med interesse for ukrainsk historie, politikk, samfunn og kultur, seier Marthe Handå Myhre.
Ho er forskar hos NIBR ved OsloMet og ein av initiativtakarane til UKRAINETT+.
UKRAINETT og UKRAINETT+ styrkjer ikkje berre samarbeid med forskarar i Ukraina, men også samarbeid mellom norske institusjonar.– Marthe Handå Myhre
Handå Myhre understrekar at behovet for kunnskap om Ukraina ikkje har minka etter to år med krig, og at det sannsynlegvis vil halda fram i lang tid framover.
– Gjennom UKRAINETT+ skal me bidra til at forskingsmiljø som er relevante for kvarandre i Noreg og Ukraina held oppe kontakt eller kjem i kontakt med kvarandre, seier ho.
Viktig forskingsformidling
Noreg har forplikta seg til å gi stor støtte til gjenoppbygginga av landet gjennom Nansen-støtteprogrammet for Ukraina. Det er på totalt 75 milliardar norske kroner og skal gå over fem år. Aasland og Handå Myhre seier det er avgjerande at norske avgjerdstakarar og publikum ser effektiv bruk av Nansen-midlane.
Formidlinga av forskingsresultat frå Ukraina og om Ukraina vil derfor vera svært viktig.
Dei nye midlane frå Noregs forskingsråd mogleggjer ikkje berre formidling av norsk og ukrainsk forsking, men også møter mellom norske og ukrainske forskarar. Det kan styrkja forskingssamarbeidet med Ukraina både på kort og lang sikt.
– I Ukraina vil me, i samarbeid med prosjektpartnarane våre i Kharkiv og Dnipro, også bidra med formidlingsaktivitetar på ukrainsk for eit ukrainsk publikum, inkludert ukrainske styresmakter, seier Handå Myhre.
Samarbeid mellom Noreg og Ukraina
– Midlane skal brukast til ulike formidlings- og nettverksaktivitetar, både i Noreg og mellom norske og ukrainske miljø. Mellom anna skal prosjektet gi ut nyheitsbrev med informasjon om aktivitetar og publikasjonar, og dessutan arrangera fleire årlege seminar, og laga ein UKRAINETT-podkast.
Det blir også ein årleg Ukraina-konferanse i regi av nettverket og rundebordskonferansar der forsking blir presentert for aktuelle representantar frå norske styresmakter, seier forskarane.
I tillegg skal dei forvalta ei ordning med såkornmidlar, så norske og ukrainske forskarar kan gå saman om å utvikla prosjektsøknader til ulike forskingsprogram.
Me håpar at det blir etablert målretta forskingsprogram der norske og ukrainske institusjonar i fellesskap kan søkja om midlar til forsking som kan bidra til å støtta Ukraina under krig og gjenoppbygging.– Aadne Aasland
Målretta forskingsprogram
Handå Myhre synest det er spesielt gledeleg at fire norske universitet – Nord universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og OsloMet samarbeider om prosjektet, og tek ansvar for å setja i gang med dei ulike delane av planane for UKRAINETT+.
– På denne måten styrkjer UKRAINETT og UKRAINETT+ ikkje berre samarbeid med forskarar i Ukraina, som er eit hovudmål for prosjektet, men også samarbeid mellom norske institusjonar. Eg ser veldig fram til å samarbeida vidare med kollegaer i Ukraina og Noreg, seier ho.
Aasland seier at i Ukraina er etableringa av nettverket allereie godt i gang.
Medan Kazarin universitetet i Kharkiv og forskingsinstituttet Operatyvna sotsiologija i Dnipro vil koordinera aktiviteten i Ukraina, involverer nettverket allereie eit stort tal ukrainske partnarar som norske forskingsmiljø tidlegare har samarbeidd med. Nettverket vil også vera ope for nye partnarar.
– Me håpar at det blir etablert målretta forskingsprogram der norske og ukrainske institusjonar i fellesskap kan søkja om midlar til forsking som kan bidra til å støtta Ukraina under krig og gjenoppbygging, seier Aasland.
