De måtte ta opptaksprøve, og betale 24 spesidalere årlig for undervisningen.
Aldersgrensen var 14 år, men det skulle vise seg at elevene som oftest var eldre og hadde større forkunnskaper enn det som først var tenkt.
Noen høyere ingeniørutdanning fantes ikke i Norge, men tanken var at elevene kunne forberede seg til opptak ved en høyere teknisk undervisningsanstalt i framtiden.
Opptaksprøven omfattet oppgaver i norsk, regning og aritmetikk, geometri, språkhistorie og geografi.
Undervisningen bestod av matematikk, mekanikk, mekanikk- og bygningsteknologi, tegning, fysikk, kjemi, verkstedsarbeid, norsk, tysk og engelsk, bokføring, og handelsregning, og legems- og våpenøvelser og sang.
For de som ville spesialisere seg i maskin- eller bygningsteknikk, ble det etter få år et fjerde år på utdanningen.
I skolens opprinnelige plan ble det understreket at undervisningen skulle være mer praktisk enn vitenskapelig, og lempe seg etter forholdene og de erfaringene som var vunnet.
Forspill tilbake til 1850
Etableringen hadde et forspill tilbake til 1850, da Stortinget satte ned en kommisjon for å opprette en høyere teknisk læreanstalt, uten at det førte fram til noe annet enn verkstedskole ved marineverftet i Horten.
Men i 1865 forslo Polyteknisk Forening en teknisk læreanstalt, og det ble tatt opp i Stortinget.
Veien videre var kronglete, da distriktsinteresser meldte seg på, og ville ha slike anstalter ulike steder i landet. Et privat fond gjorde det mulig å etablere Trondhjems tekniske læreanstalt i 1870, tre år før Christiania.
Oppstart i et Christiania i kraftig vekst
Behovet var imidlertid stort i Christiania, som Oslo da het. Halvparten av den industrielle virksomheten i Norge på den tiden foregikk i dette området, og folketallet hadde doblet seg på kort tid. Men det var lite private midler tilgjengelig for å etablere en teknisk utdanning.
Til slutt vedtok Stortinget å dekke halvparten av utgiftene etter at Christiania formannskap hadde vedtatt å dekke den andre halvdelen.
I august 1873 kunne den første opptaksprøven avholdes, og skolen startet opp i meget beskjedne lokaler i Kristian IVs gate 8B. Christiania Sparebank hadde gitt en gave som gjorde det mulig å utstyre skolen.
Blant elevene de første årene var det flere som senere ble kjente ingeniørnavn: Carl Conradi som ble en kjent dampskipskonstruktør, Harald Bjerke som avløste Sam Eyde som generaldirektør i Norsk Hydro, Olaf Hoff som ble en av Amerikas mest kjente tunnel og brobyggere, og Ægedius Elling som fant opp gassturbinen.
Over 100 år i Cort Adlers gate
I 1889 kunne skolen flytte inn i ny bygning i Cort Adlers gate, med verksteder og spesialrom for blant annet kjemi, tegning, laboratoriearbeid og bibliotek. Elevtallet hadde steget til 92 elever, og det trengtes mye bedre plass. Her skulle utdanningen holde til i over 100 år.
Mellomskole da NTH kom
Da Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910 ble skolen gjort om til toårig mellomskole, under navnet Kristiania tekniske Mellomskole, og skulle da utdanne til tekniske mellomstillinger som bygg- og murmester, teknisk assistent i offentlig administrasjon, byggledere, tekniske tegnere, entreprenører, fabrikkmestre og ledere av mindre lysverker, fabrikker og andre industrielle anlegg.
Søkerne skulle da ha minst 2,5 års praktisk læretid før de ble opptatt. Opptakskravene ble nå middelskolens pensum, og for søkere uten middelskole ble det opprettet et seks måneders forkurs.
Alderen på søkerne hadde nå blitt 23-24 år. Fremdeles ble det lagt vekt på å holde undervisningen på et oppdatert og høyt faglig nivå.
Skolen fortsatte slik uten de helt store forandringene i hele 50 år. Fra 1936 ble navnet Oslo tekniske skole.
Ingeniørutdanning fra 1962
I 1962 ble det innført ingeniørutdanning basert på real/ungdomsskole og ett års praksis. Det ble også innført toårige studentklasser for dem som hadde gymnas.
I 1977 ble de tekniske skolene gjort om til høgskoler med krav om examen artium for å komme inn, og skolen skiftet navn til Oslo ingeniørhøgskole.
Høgskolen hadde i 1977 avdelinger for bygg, elektro, kjemi, maskin, og en avdeling for allmennfag som også hadde ansvar for EDB-fag.
1984 ble et tidsskifte da det ble startet opp en toårig linje i datafag, med mange søkere.
I 1993, da ingeniørutdanningen feiret 120-årsjubileum, var det like før Oslo ingeniørhøgskole ble slått sammen med mange andre mindre høgskoler til Høgskolen i Oslo.
Universitet i Pilestredet
Ingeniørutdanningen holdt til i Cort Adlers gate fram til 2008, da det var ønskelig å samlokalisere høgskolen i større grad. Utdanningen flyttet inn i Pilestredet 35, fikk mer moderne lokaler og utstyr, men også mindre plass enn før.
Etter etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011, ble det klart at høgskolen hadde universitetsambisjoner, og det ble lagt mye mer vekt på forskning, og rekruttering og utdanning av forskere, og flere mastertilbud.
Og i god tid før 150 årsjubileet kom et eget ph.d.-program i ingeniørvitenskap, på plass, og de første ph.d.-kandidatene har disputert.
Kilder:
- Festskrift i anledning av Kristiania tekniske skoles 25-årsjubilæum, 1898.
- Oslo ingeniørhøgskole 1873–1993: festskrift til 120 års jubileet, Ingeniørhøgskolen, 1993.
Mer om ingeniørutdanningens historie
- Oslo ingeniørhøgskole 1873–1993: festskrift til 120 års jubileet, Ingeniørhøgskolen, 1993 (Nasjonalbiblioteket.no)
- Christiania tekniske skole (lokalhistoriewiki.no)
- Cort Adlers gate 30, Christiania teknisk skole (oslogeek.no)
- Oslo ingeniørhøgskole(wikipedia.no)
- Cort Adlers gate 30 (artemisia.no)
- Oslo ingeniørhøgskole (riksantikvaren.no)
- Cort Adlers gate (oslobilder.no)
Denne nettartikkelen skal være en påminning om 150-årsjubileet for ingeniørutdanningen, og gi et utgangspunkt for å orientere seg om utdanningens historie, og er ikke ment som en historisk oversikt.
Jubileet ble feiret med en stor markering 4. mai 2023.