Om barn og unge-satsinga

Det er nedsatt ei eiga styringsgruppe for satsinga som blir leia av prorektor FoU, Tanja Storsul. 

For øvrig består gruppa av representanter fra OsloMet sine fakultet og senter, utpeikt av dekanar og senterleiarar. Studentparlamentet har to studentar i styringsgruppa. Sekretær for styringsgruppa er prosjektleiar for satsinga. 

Styringsgruppa skal sikre fagleg innhald og gi faglege råd for å oppfylle satsinga sine mål, og sikre framdrift. Styringsgruppa fastset tiltaksplanar for satsinga, og er ansvarleg for å gjere økonomiske prioriteringar innanfor dei midla som til ein kvar tid følgjer satsinga.

Styringsgruppe

Leiar

Medlemmar

Arbeidsutval

Tiltaksplanen gjeld for satsingas første fase, det vil seie fasen med intern finansiering gjennom OsloMet sine strategimidlar (2023-2024).

Tiltaka i 2023-2024 skal bidra til at OsloMet kjem godt i gang med arbeidet og dermed har ein felles plattform for universitetet sin videre innsats for å bidra til å inkludere fleire barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

De overordna måla for satsinga er fastsatt i mandatet for styringsgruppa.

Nedanfor gjengis de prioriterte tiltaka i satsingas første fase.

Tiltak 1: Forankre satsinga og spre informasjon

Satsinga må bli gjort kjent blant OsloMet sine fagmiljø og studentar, og miljøa må ha moglegheit til å bidra til satsinga. For å fremje dette skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan for satsinga.

Viktige elementer vil vere:

• innspelsmøte der satsingas planar presenterast og det opnast for innspel. Det vil særleg vere viktig med innspel til kva dei viktigaste overordna fagområda for satsinga bør vere, samt korleis tiltaksplanen bør konkretiserast.
• etablering av ei nettside for satsinga.

Tiltak 2: Identifisere kunnskapsbehov

Å inkludere fleire barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv krev innsats på tvers av samfunnet sine sektorar. OsloMet utviklar kunnskap av stor betyding for inkluderingsarbeidet på ei rekkje område.

Vi treng tett samspel mellom forsking, utdanning og praksisfeltet for å løyse samfunnsoppdraget. For at arbeidet skal vere målretta må det ta utgangpunkt i utfordringane i praksisfeltet. For å identifisere dei viktigaste kunnskapsbehova, der forsterka innsats frå OsloMet vil ha stor betyding i praksisfelta, planleggast difor følgjande tiltak:

• Workshop med utvalde kommunar om korleis kunnskapsbehov kommunane har, der OsloMet kan bidra. I første omgang takast det sikte på slike workshops med ein eller flere bydelar i Oslo, samt Lillestrøm.
• Følgje utviklinga av regjeringas samfunnsoppdrag tett. Som ein del av dette skal vi utarbeide ei oversikt over kunnskapsbehov som blir etterspurd i tildelingsbrev til offentlige etatar som inngår i regjeringas samfunnsoppdrag.

Tiltak 3: Fagleg aktivitet

På bakgrunn av innspel og behov identifisert gjennom tiltak 1 og 2 igangset satsinga noko eigen fagleg aktivitet:

• Peike ut nokre hovudområde med utgangspunkt i innspelsmøtet og workshops og vurdere kor det er behov for nye kunnskapsoppsummeringar og bestille desse frå våre fagmiljø. 
• Internseminar om missions og rollar når ein samarbeider med praksis.
• Såkornmidlar til prosjekt opp til 1 million per prosjekt lysast ut. Utlysning utformast slik at dei svarar på praksisfeltet sitt kunnskapsbehov, byggjer på OsloMet sine styrkar, og forutset å kunne resultere i ny aktivitet etter at såkornmidla har tatt slutt. Dette kan eksempelvis vere prosjektutvikling / ekstern finansiering.
• Utvikle tiltak for å involvere studentar.
• Fagseminar. Minst to seminar kvart semester. Tema for seminara blir fastsett i tråd med kunnskapsbehova identifisert gjennom tiltak 1 og 2. Seminara sine mål er å styrke og koordinere OsloMet sin innsats på dei aktuelle områda, og også fremje samarbeid med praksisfelta. Seminara kan omhandle forsking, utvikling, utdanning og/eller innovasjon. Seminara arrangerast av satsinga og/eller av OsloMet sine einingar. 

Tiltak 4: Posisjonering

Satsinga skal bidra til å styrke OsloMet sin posisjon som bidragsytar og partnar for å realisere samfunnsoppdraget om å inkludere fleire barn og unge. For å legge godt til rette for dette, også etter den første fasen med finansiering via sentrale strategimidlar, skal satsinga:

• utvikle ein institusjons-cv. Denne skal gi ein analytisk framstilling av OsloMet sin kompetanse, med utgangspunkt i innspel og behov identifisert gjennom tiltak 1 og 2.
• utvikle eit posisjonsnotat som presiserer nærare kva slags posisjon OsloMet ønskjer å ha i feltet. Posisjonsnotatet bør byggje på at OsloMet er spesielt godt posisjonert til å svare på samfunnsoppdraget gjennom vår utdannings- og forskingsportefølje, vår historikk og vår nye strategi.
• vurdere å utvikle grunnlaget for eit felles dataprosjekt på tvers av OsloMet og skissere korleis dette eventuelt kan løysast i praksis og finansierast.

Våren 2024 ble det arrangert innspillsmøte for alle ansatte og studenter ved OsloMet i forbindelse med universitetets pågående barn og unge-satsing. På møtet ble det informert om samfunnsoppdraget, og det ble holdt faglige inspirasjonsinnlegg fra ansatte. 

I siste del av møtet skulle deltagerne gi innspill til tre spørsmål:

• Hvilke utfordringer – innenfor det brede samfunnsoppdraget «inkludering av flere barn og unge» mener du det er viktigst at OsloMet prioriterer?
• Hvilke fellesaktiviteter bør vi sette i gang for å ruste OsloMet for samfunnsoppdraget?
• Hva er ditt beste råd til ledelsen som skal legge rammene for satsinga?

Nedenfor gjengis noen hovedtrekk i innspillene.

Hvilke utfordringer mener du det er viktigst at OsloMet prioriterer?

Svarene på dette spørsmålet kan sorteres i 8 grupper, der de fire første samler innspill som direkte omhandler tematiske utfordringer (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• Steds-/storbyproblematikk
• Samlegrupper for innspill som gjelder ulike andre tematiske utfordringer (bolig, stress knyttet til økonomi og arbeid familien, mangfold og inkludering, skolen som arena for inkludering/ekskludering, vold i nære relasjoner)
• Tverrsektorielt samarbeid 
• Medvirkning fra barn og unge

Det var klart størst oppslutning om utfordringer som på ulike måter kan samles under paraplyen «sted og storbyproblematikk», noe som harmonerer godt med OsloMet som «storbyuniversitet» og universitets innsats i regionen vår ellers.

De fire neste gruppene samler innspill som i større grad handler om hvilken rolle OsloMet bør ta, eller hvilken type kunnskap vi bør levere inn til samfunnsoppdraget (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• OsloMet rolle som kunnskapsleverandør
• OsloMets rolle som inkluderingsarena
• OsloMets rolle i kunnskapstriangelet (forskning, utdanning og innovasjon/praksis)
• OsloMets rolle som bidragsyter til kritiske perspektiv 

Hvilke fellesaktiviteter bør vi sette i gang for å ruste OsloMet for samfunnsoppdraget?

Også når det gjelder dette spørsmålet har vi samlet innspillene i åtte undergrupper. De fem første av disse handlet primært om interne aktiviteter som bør settes i gang i regi av satsingen (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• Felles fagseminarer
• Utvikling av større felles dataprosjekt og kunnskapsbank for relevant forskning og utdanning ved OsloMet
• Bedre strukturer for samarbeid på tvers
• Forskning inn i utdanningene
• Stipendiatstilling(er) knyttet til tematikken for samfunnsoppdraget 

I denne sammenheng er det viktig å framheve at klart flest av innspillene handlet om behovet for å møtes for faglig påfyll og faglige samtaler på tvers av tematikken «inkludering av barn og unge». Det var også stor oppslutning om et felles dataprosjekt/kunnskapsbank.

De tre siste gruppene av innspill under spørsmålet om fellesaktiviteter involverer også aktører utenfor OsloMet, eller er i større grad rettet mot disse (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• «Målgruppeaktiviteter» som skal sørge for dialog med og relevans for barn og unge selv
• Samarbeid med praksisaktører
• Utadrettet formidling som synligjør OsloMets kompetanse og aktiviteter knyttet til samfunnsoppdraget

Hva er ditt beste råd til ledelsen som skal legge rammene for satsinga?

I siste del av innspillsmøtet ble deltagerne bedt om å gi sine beste råd til ledelsen som legger rammene for satsinga. Svarene på dette spørsmålet er sortert i seks undergrupper. 

To av disse samler innspill som handler om hvordan ledelsen bør prioritere og handle i dialog med ansatte og kunnskapsmiljøene på OsloMet (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• Vær ambisiøs, proaktiv og tydelig i arbeidet med satsinga
• Ha en «bottom-up»-tilnærming i arbeidet med satsinga

Det kom også fram fire undergrupper av innspill som alle samler mer konkrete råd til rammer, strukturer og tiltak (gruppene med størst oppslutning er listet opp først):

• Legg til rette for samarbeid internt
• Prioriter midler til forskning, utvikling og drift
• Sørg for medvirkning fra barn, unge og studenter
• Sørg for å rekruttere og å beholde relevante fagpersoner