Arkiv,- bibliotek- og informasjonsvitenskap

For å søke på dette programmet må du ha en av disse:

• bachelorgrad i arkivvitenskap 
• bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap
• bachelorgrad med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor fagområdene arkivvitenskap, informasjon og samfunn, kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, eller litteratur- og kulturformidling

Du må også ha minst 2,5 i karakterpoeng i gjennomsnitt på bachelorgraden din. Hvis du ikke dekker kravet med bachelorgraden, kan fullført videreutdanning eller annen mastergrad regnes inn i karaktersnittet.

I tillegg må du dokumentere generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) eller kunnskaper i norsk og engelsk (samordnaopptak.no). 

Søkere rangeres kun etter karakterpoeng fra bachelorgraden.

Det kan være konkurranse om plassene. Ved forrige opptak kom alle kvalifiserte søkere inn.

Hvordan regnes poengsummen din ut?

Du søker på Søknadsweb med studiekode 215 6007.

• 15. april: ordinær søknadsfrist
• 1. mars: tidlig opptak

Mer om å søke på master.

Master i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap kan både styrke dine muligheter i arbeidslivet og forberede deg til en forskerkarriere.

Gjennom studiet utvikler du ekspertise i å sikre offentlig tilgang til kunnskap og kultur, og i å dokumentere, bevare og formidle kulturelle skatter. Du lærer å strukturere, analysere og gjøre informasjon tilgjengelig for både nåtid og fremtid. Dette er utdanningen for deg som vil kombinere teknologi, kultur og samfunnsansvar.

Programmet har tre fordypningsretninger.

Innenfor fordypningen arkiv og dokumentasjon får du inngående kunnskap om dokumentasjon av digital samhandling. Emnene gir deg modeller og metoder for å analysere virksomhetsarkitektur og dokumentasjonsbehov.

Emnene som inngår i bibliotek og informasjon gir deg teoretisk og praktisk innsikt i forskningsdatahåndtering, kunnskapsoppsummeringer, om hvordan informasjonssystem fungerer og om hvordan brukerne faktisk bruker dem. 

Fordypningen litteratur og kultur diskuterer kulturens, litteraturens og lesingens betydninger og vilkår i samfunnet, tar opp maktforhold i kultur- og litteraturfeltet, og fokuserer på aktuelle spørsmål innenfor nordisk kulturpolitikk. Studentene øves i praktisk vurdering av litteratur og andre kulturuttrykk med mål om å oppøve egen dømmekraft og skjønnsutøvelse, men har også mulighet til å fordype seg i spørsmål om lesekulturer og lesingens ideologi og politikk. 

Se programplan på student.oslomet.no

Laster inn programplan, vennligst vent ...

De vanligste undervisningsformene er:

• forelesninger
• diskusjoner 
• selvstudium
• seminarer
• oppgaver 

Noen emner er samlingsbasert og noen emner har hybrid undervisning, som betyr at du kan følge med hjemmefra eller på jobb.

I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av skriftlige og muntlige arbeidskrav.

Ettersom en fullført mastergrad blant annet skal vitne om evne til selvstendig arbeid, må du som student på masternivå regne med selv å ta ansvar for egen studieprogresjon og for hva du får ut av studiet.

Du betaler en semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

Er du internasjonal student fra utenfor EU og EØS, må du betale studieavgift (student.oslomet.no). Det er mulig å søke om unntak for betaling av denne studieavgiften.

Tidligere studenter på dette masterprogrammet arbeider i både private og offentlige virksomheter med

• ledelse
• digital informasjonsflyt og organisering
• åpen vitenskap (open access og forskningsdata)
• kultur- og litteraturformidling
• informasjonsarbeid

Typiske arbeidsplasser er:

• bibliotek
• arkivinstitusjoner
• direktorater
• departementer
• fylker og kommuner
• konsulentfirmaer
• andre små og store bedrifter

Du kan primært dra på utveksling i andre semester, men det kan være aktuelt å dra ut i tredje eller fjerde semester i forbindelse med masteroppgaven.