– Alle trenger litt drag i livet sitt!

Renate Lysholm Snarud

Renate er masterstudent på estetiske fag, studieretning teater og samfunn på OsloMet. I tillegg driver hun teaterkompaniet Dette Teateret sammen med en venninne.

– Akkurat nå jobber vi med å sette opp forestillingen Peter Pan som skal vises i sommer. Jeg skal spille Kaptein Krok, så jeg får brukt mye av drag-kunnskapene i teateret også, smiler Renate.

Hun har en bachelor i skuespillfag fra NSKI Høyskolen.

– Etter bacheloren var jeg litt lei av teater og det å få karakter på prestasjon, forteller hun.

– Så dukket dragstudiet opp. Det virket som en gyllen anledning til å finne tilbake til gleden ved å stå på scenen.

– I tillegg har jeg alltid vært interessert i drag, men har sett få Drag Kings. Så da denne muligheten til å prøve ut Drag King-uttrykket kom, måtte jeg bare gripe den.

Kunsten å dragge gir 15 studiepoeng og går på deltid over et semester. Men hva lærer man?

– Vi lærte jo veldig mye om drag, og det å finne og utvikle sin egen dragkarakter, forklarer Renate.

– Men det jeg følte jeg fikk aller mest utbytte av, var at jeg lærte å bare ha det gøy og ikke være så redd for å dumme meg ut eller gjøre feil.

– Jeg har slitt med at jeg er veldig pliktoppfyllende. Jeg har vært redd for å prøve nye ting i frykt for å feile. I løpet av studiet lærte jeg at det ikke er noe galt i å ha det gøy i prosessen, og at verden ikke raser sammen om man prøver noe som ikke fungerer.

– Den holdningen har jeg klart å ta med meg videre etterpå, understreker hun.

Fikk du noen a-ha-opplevelser underveis?

– Jeg hadde et veldig klart bilde av hvordan jeg trodde drag skulle se ut, smiler hun.

– Jeg tenkte at dragkarakteren min måtte ha masse glitter og glam, fordi det var det jeg forbandt med drag.

– Min største aha-opplevelse kom da jeg skjønte at drag kan være akkurat det jeg ønsker at det skal være, sier Renate engasjert.

– Utgangspunkt for min karakter var artister som Harry Styles, Elvis Presly og Elton John - fulle av glitter, glam og masse energi. Men karakteren endte i stedet med å bli en 45 år gammel mann fra Toten, meget inspirert av Vazelina Bilopphøggers.

Renate øver på sverdkamp med en av de andre skuespillerne i Peter Pan.

Trygt rom

Renate roser miljøet på studiet.

– Miljøet var veldig trygt! Jeg følte at vi ble fort kjent, og at jeg virkelig kunne stole på de jeg gikk i klasse med. Det var et trygt rom, der vi kunne dele både gleder og sorger.

– Lærerne var også ekstremt dyktige! Jeg føler at alle som underviste brenner for faget, og jeg følte meg veldig sett.

– To av skuespillerne som jeg har hyret til produksjonen av Peter Pan ble jeg forresten kjent med via dragstudiet, forteller Renate.

– Både Oda Ruud og Magnhild Konnestad gikk draglinja året etter meg. Fordi jeg tar en master i teater og samfunn, hadde vi en fellesforelesning i høst. Vi kom i prat og ble kjent, og etter at jeg så Draguationen (eksamensforestillingen) deres, tenkte jeg at vi kunne jobbe godt sammen.

– Jeg vil gjerne fremheve at draglinja er en utmerket arena for å bli kjent med nye venner og kollegaer - og at det har oppstått mye bra samarbeid i kjølvannet av utdanningen, også på tvers av kullene, avslutter Renate.

Pål Fredrik ved fjorden. I bagrunnen en seilbåt.

Pål Fredrik Kvale

Pål Fredrik er også skuespiller. For tiden jobber han i forskjellige teater- og tv-prosjekter, samtidig som han underviser i kulturskolen. Han har en bachelor i skuespill fra Westerdals (nå Høyskolen Kristiania), etterfulgt av en mastergrad ved teaterhøgskolen i München, Theaterakademie August Everding.

Hvorfor valgte du å ta denne videreutdanningen i drag?

– Jeg ønsket å fordype meg mer i vår skeive kunst og kulturarv, forklarer han.

– Som skuespiller er drag nærliggende og noe jeg tenkte at jeg kan ha nytte av og at det er en arena hvor jeg kan ha noe å bidra med.

Hva lærte du?

– Å sminke meg selv. At det tar lang tid. Og at eyelineren og jeg må jobbe med forholdet vårt, smiler Pål Fredrik.

– Kunsten å dragge er et mangefasettert studium, hvor vi lærte om alt fra det grunnleggende estetiske med sminke, parykker og kostymer - jeg lærte å betjene en symaskin og å krølle hår slik mormor gjorde det - til hvordan man kan bygge opp et shownummer og om draghistorien.

– Det viktigste for meg var nok å oppleve at det finnes uendelige muligheter innen drag og at kunstformen allerede er i full gang med å utvikle seg i spennende retninger.

– Disse mulighetene har jeg tatt med meg videre og startet dragteatergruppa Drag(er) i sikte, forteller han.

– Vi hadde vår første premiere under Oslo Drag Festival i år og har laget en dragteaterforestilling for barn som heter "Rødhette og Askepott - en dragytale".

– Den største opplevelsen på studiet var å kjenne at kreativiteten fikk fri flyt; alt er lov og ingen idé er for dum. Jeg oppdaget kreativiteten min på nytt og at jeg kan bruke den helt og holdent på mine premisser.

Den største opplevelsen var å kjenne at kreativiteten fikk fri flyt; alt er lov og ingen idé er for dum. – Pål Fredrik Kvale

Pål Fredrik ved havna. I bakgrunnen Akershus festning.

Viktig nettverk

Også Pål Fredrik skryter av miljøet på utdanningen.

– Vi hadde det veldig fint sammen i drag-klassen! Vi var en gjeng med mange forskjellige personligheter, perspektiver og kvaliteter som bidro inn i gruppa og studiet på en veldig god og spennende måte.

– Jeg anbefaler absolutt andre drag-interesserte å søke seg inn på "Kunsten å dragge", sier han.

– Videreutdanningen passer for alle som er nysgjerrige på eller allerede har en stor interesse for drag. For meg som ikke hadde drevet aktivt med drag før, ga studiet meg redskapene til å gjøre det.

– Klassen min er blitt et viktig nettverk for meg og flere er nå aktive aktører i det norske dragfeltet. Samtidig er studiet en enormt god døråpner inn i miljøet for dem som ønsker det.

Kunsten å dragge
- Videreutdanning
- Pilestredet i Oslo
- Deltid

Knut Hallvard Hovden Bergflødt

Knut Hallvard jobber som rådgiver i Kultur- og likestillingsdepartementet. På fritiden synger han i Oslo fagottkor.

– Vi i koret har vært veldig godt representert på studiet. Vi trenger visst enda mer påfyll av paljetter, pumps og parykker, ler han.

– Jeg har helt fra tidlig barndom likt å kle meg ut. Jeg har vært innom både heksa Miriam fra Kaptein Sabeltann, Britney Spears i Toxic-musikkvideoen og Gandalv, for å nevne noen.

– Og helt ærlig kler man seg jo ut hver dag, på en eller annen måte, mener Knut Hallvard.

– Drag setter søkelyset på denne prosessen. Hvordan man presenterer seg for omverden. Hvilke signaler man sender gjennom klær, sminke, hår og væremåte. Det er utrolig spennende!

– Og dessuten har jeg et altoppslukende oppmerksomhetsbehov, smiler han.

Knut Hallvard synes han lærte enormt mye på studiet.

– Vi hadde mange veldig gode forelesere og instruktører. Vi lærte en rekke håndverk, for eksempel sminke, parykkstyling, søm og å lage lydfiler, forteller han entusiastisk.

– Jeg synes spesielt sminke var – og er – veldig gøy. Det er som å male! Og man kan leke seg med alle fargene. For ikke å snakke om hvilke ulike ansiktstrekk en kan fremheve med skyggelegging med mer. Det er nyttig å kunne.

Han er en erfaren student. Fra før har han en mastergrad i rettsvitenskap, en bachelorgrad i musikkvitenskap og en bachelorgrad i tysk språk fra UiO.

– Jeg liker å se på meg selv som en universitetsrotte. Med andre ord er jeg også glad i de mer teoretiske øktene, som forelesningene om kjønnsteori og skeiv teori, forteller han.

– Vi hadde også noen veldig gøyale praktiske workshops, hvor vi jobbet med våre shownummer og vår egen drag-persona.

– I etterkant bruker jeg det jeg lærte på studiet i generell refleksjon rundt samfunnet vi lever i. Jeg ser på ting på en litt annen måte, for eksempel hvordan kjønn blir fremstilt i ulike sammenhenger.

– Mange av de mer praktiske og sceniske ferdighetene kommer også til nytte når jeg står på scenen med Oslo fagottkor. Og dessuten de få gangene i året jeg når drar min dragkarakter Diana Dior ut av kista (Pride, Halloween og 30-årsdager), smiler Knut Hallvard.

Drag setter søkelys på hvordan man presenterer seg for omverden. Hvilke signaler man sender gjennom klær, sminke, hår og væremåte. Det er utrolig spennende! – Knut Hallvard Hovden Bergflødt

Portertt av Knut Hallvard som sitter på en benk.

Passer for alle

Fikk du noen a-ha opplevelser på studiet?

– Jeg fikk nok litt sjokk over hvor sårbart det hele kan være. Dragkarakteren springer ut av deg selv, og du dykker dypt ned i noen sider av ditt indre. Der kan det også ligge mye grums og tvil.

– Samtidig er det overraskende idet man skjønner at drag-personaen også kan fungere som en maske. Eller kanskje en rustning? Han/hun/hen kan være din helt egen superhelt!

– Miljøet på studiet var veldig bra, og vi knyttet tette bånd. Vi var en liten gruppe, og vi ble jo nesten som en søskenflokk, med alt det innebærer av irritasjon og småkjekling, ler han.

– Men grunnemosjonen var alltid kjærlighet, nysgjerrighet og dyp respekt. Resten kun konfetti.

Vil du anbefale videreutdanningen til andre? Og hvem passer studiet for?

– Ja! Ja! Tusen ganger ja!

– Det er et helt fantastisk studium. Faglig ansvarlig Remi Johansen Hovda er en stjerne. Og du lærer utrolig mye spennende – også om deg selv. Som student blir du kjent med en svært mangfoldig og morsom gjeng. Og man blir så inspirert!

– Jeg mener studiet passer for absolutt alle. Alle fasonger, kjønn og bakgrunner. Jeg vil kanskje særlig anbefale det til deg som tenker at det ikke er noe for deg. Jeg lover at du kommer til å bli overrasket.