Spesialiseringen i ergoterapi har blitt en del av masterprogrammet i helsevitenskap sammen med en rekke andre helsefag.
Nå har alle masterstudentene felles emner i vitenskapsteori og forskningsmetode, og kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis.
Masterprogrammet er et deltidsstudium over tre år.
– Helsepersonell og andre fagpersoner som tar master i helsevitenskap, vil få en styrket metodisk kompetanse og kan jobbe mer innovativt i arbeidslivet. De vil også få mulighet til å fortsette videre med en doktorgrad, sier hun.
Masteren tar deg videre
Da Øyvor tok masterstudiet var det organisert litt annerledes.
Hun tok masteren som heltidsstudium på to år, og det første året ble brukt til vitenskapsteori, metodefag og ergoterapifag, mens hun hele det andre året jobbet med masteroppgaven.
Uansett organisering, så er det viktige at en master fører deg et godt stykke videre faglig.
– Jeg ble en helt annen fagperson etter at jeg tok masteren. Arbeidslivet er blitt mye mer interessant fordi jeg kan mer. Det var så deilig å fordype seg, forteller Øyvor.
– Det var veldig spennende å sitte på skolebenken igjen, og mye morsommere enn bachelorstudiet. Den jobben jeg har i dag, hadde jeg aldri fått uten masteren.
– Da jeg jobbet i en av Oslos bydeler etter at jeg var ferdig med bachelorgraden, kom jeg borti en del pasienter med hodeskader. Mange slet med plager som fatigue og konsentrasjonsproblemer.
– Jeg skjønte at pasienter med slike plager etter traumatisk hodeskade ofte blir bedt om å ta seg sammen i stedet for å bli tatt på alvor. Det gjorde stort inntrykk på meg da en ung fyr sa til meg: «Det eneste jeg vil, er å komme tilbake i jobb».
