Ingeborg vant pris under Årets bilde-konkurranse

portrettbilde av ansiktet til Ingeborg Miriam, hun ser rett i kamera. Bilde tatt i studio med rødlig lys

Om bildeserien Eana

Land, eller Eana, som det heter på samisk, er mer enn geografi og grenser. Land er der vi bor, jobber og lever livene våre. Land er jord, fjell og skog, elver, fjorder og hav. Land er natur. Og mer enn noe er det tilhørighet og individuelle liv med felles kulturelle røtter.  

Norge har en urbefolkning med sterke røtter i sine egne landområder, Sápmi. Det samiske folks kultur og tradisjoner har overlevd i mange århundrer, til tross for brutale forsøk på assimilering og undertrykkelse av den samiske identitet.

Fredag 15. mars inviterte Pressefotografenes klubb til prisfest og utdeling av prisene for Årets bilde 2023 i Vika kino i Oslo. 

Dette er den årlige konkurransen, hvor de beste bildene og videoene fra norsk nyhetsmedia kåres. Ingeborg Miriam Aagesen (26) forteller at hun følte både glede og lettelse over å vinne prisen. Mest lettelse. 

– Det å vinne premier er ikke nødvendigvis så viktig for meg, men denne seieren gir meg muligheten til å fortsette å gjøre det jeg liker å gjøre. Å finne historier og fange øyeblikk, og høre på mennesker som deler hva de har opplevd. Jeg ønsker å fortelle historiene deres og la det skinne gjennom i bildene mine.

– Da jeg tok imot prisen, tenkte jeg at nå kan jeg gå ut i verden igjen. Nå kan jeg fotografere enda mer. 

Fikk høre mange sterke historier

Det var for bildeserien Eana at Ingeborg vant prisen.

Eana betyr land på nordsamisk. 
Ingeborg startet arbeidet med bildeserien da hun studerte ved Bilder Nordic School of Photography, nå del av Fagskolen Kristiania. Hun har jobbet med bildeserien i over 18 måneder. Gjennom prosjektet fikk hun høre mange historier fra mennesker med samisk opphav, og hun har fotografert fra livene deres.

Hun fikk høre om både sorger og gleder, og det var mange kraftfulle historier. 

– Flere av historiene gjorde inntrykk, fordi de forteller på en tydelig måte hva som har skjedd og foregår. Jeg snakket for eksempel med en gutt på 16 år, som bor i Tromsø og er samisk. 

– Han er stolt av at han er samisk, men han syntes også at det var vanskelig, fordi medelevene ikke var snille med han. Han kunne bli utestengt og mobbet, og de snakket nedlatende og stygt til han. Dette skjedde på grunn av hans samiske bakgrunn.

Ingeborg lærte at mange av de hun har snakket med, ikke kan det samiske språket. Hun forteller om en kvinne i Oslo, som først i slutten av tenårene fikk vite at hun er samisk. Bestemoren som var samisk, hadde valgt å ikke fortelle det til familien, fordi hun ikke ville belaste dem. 

– Bestemoren hadde selv sett på det som en belastning, og hun ønsket ikke å videreføre det.
Etter at hun døde, fant familien ut dette. 

– Kvinnen jeg fotograferte, lærer seg i dag samisk på fritiden. Jeg tror mange ikke vet at de er samiske. Det er stort tema med mange lag. 

Du finner alle bildene fra serien AENA på nettsiden til Ingeborg. 

bilde fra fotoutstillingen på sukkerbiten i Oslo. På store mursteinsblokker er bildene utstilt.

Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Ønsker å stille ut bildene

Juryen til Årets bilde sier at bildeserien til Ingeborg har et kraftfullt, nesten filmatisk visuelt språk. Vi kjenner at vi blir nysgjerrige på mer, og håper fotografen vil fortsette fortellingen, skriver de i begrunnelsen.

Og Ingeborg forteller at hun kommer til å fortsette med prosjektet i noen år til. Hun har flere personer hun vil kontakte.

– Jeg vil gjerne at det skal bli en fotobok til slutt og helst at jeg kan stille ut bildene, slik at jeg kan skape mer oppmerksomhet rundt samiske historier og identiteten til samiske folk.
Hun er en utålmodig person og vil gjerne gjøre ting med en gang.

– Men jeg har samtidig mye tålmodighet når det gjelder å jobbe med fotoprosjekter. Da har jeg på en måte ikke noe hastverk, og jeg vil gjerne ta meg god tid. Jeg har veldig respekt for min egen arbeidsprosess, og jeg lar det ta den tiden det trenger.

Derfor er det nok viktig å velge prosjekter, som har dybde og som betyr noe for deg, mener Ingeborg. Hun bruker også mye tid på å prøve å forstå, leser bøker om temaet og snakker med forskjellige folk.

– At det tar tid, går fint. Så lenge jeg vet at jeg er i prosessen, er jeg fornøyd. Men jeg liker ikke å sitte lenge på en idé uten å sette den ut i livet. 

Bilde fra fotoutstillingen på Sukkerbiten i oslo. Bildene er hengt opp på mursteinsklosser.

Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Spennende praksisplasser frister

For tiden går Ingeborg første året på bachelorutdanningen i fotojournalistikk. Hun valgte utdanningen, fordi hun ønsker å lære mer om historiefortelling og reportasjefotografering. 

– Jeg visste at jeg gjennom studietiden på OsloMet vil få muligheter som er veldig verdifulle, som for eksempel praksisplasser.

I to uker nå i april skal hun blant annet ha praksisplass i Aftenposten. 

– Hva er det som driver deg som fotograf? 

– I bunnen ligger det et behov for å rydde opp i urettferdighet. Jeg vet det er en veldig stor oppgave som jeg overhodet ikke jeg kan påta meg alene, men jeg vil gjerne være en del av det arbeidet. Gjennom alle prosjektene mine, så er det nok et ønske om å vise folk noe annet enn det de tror de ser. Det går igjen, sier hun.

– Og hvis bildene mine kan gjøre en forskjell for noen, så har jeg fått til det jeg ønsker.

På fotojournalistikkutdanningen på OsloMet er det selvfølgelig stas hver gang studenter vinner priser i konkurransen Årets bilde.

– En slik pris og utmerkelse er selvsagt veldig viktig for en ung fotojournaliststudent og vil sannsynligvis bety at arbeidsgivere allerede har åpnet øynene for Ingeborgs talenter og evner, sier Terje Lindblom, førsteamanuensis på fotojournalistikkutdanningen.

bilde fra fotoutstilling på Sukkerbiten

Årets bilde og årets vinnere var stilt ut i mars og april på Sukkerbiten i Bjørvika i Oslo. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Studenthistorier

Journaliststudent Abdirahman Hassan lener seg på et rekkverk i Telthusbakken.
Ble fast ansatt som journalist før endt studium

Abdirahman Hassan rakk ikke å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk før Aftenposten tilbød ham fast stilling.

Fotojournalist-student Annika tar bilde med et kamera med en enorm telelinse.
Jobber der nyhetene skjer – med kamera

En fotojournalist skal formidle både dagligdagse og dramatiske hendelser med kamera. For Annika ble utdanningen en døråpner.