Geoteknikk har raskt fanget interessen til kommende ingeniører. Det speiler behovet i bransjen.
Vi tok en prat med tre av 16 ferske masterstudenter i geoteknikk.
Ella Rønningen er en av dem. Hun er tilbake i Oslo etter en bachelorgrad ved NTNU Trondheim. Hun vil gjerne jobbe med utbygging av større transport- og infrastrukturprosjekter.
– Da kommer den geotekniske kompetansen godt med. Jeg synes foreleserne er utrolig dyktige, forteller Rønningen.
Halvard Ivarjord er glad for muligheten til å velge en geoteknisk studieretning på masternivå.
– Geoteknikk handler om å bruke naturen som materiale, noe jeg synes er spennende. Jeg valgte geoteknikk fordi jeg synes forskningsdelen er spesielt interessant. Det er et yrke som holder seg tro mot tradisjoner, men samtidig utvikler seg i takt med samfunnets behov, forklarer han.
Og Sarfaraz Rizai hadde sommerjobb på Norges Geotekniske Institutt (NGI) sitt laboratorium mens han fortsatt gikk på bacheloren. Det inspirerte han i valget av spesialiseringen på masternivå.
– Jeg visste ikke så mye om geoteknikk fra før, men etter å ha jobbet i laben ble jeg mer og mer interessert. Det er et fag som gir deg innsikt i noe fundamentalt for bygging og infrastruktur, sier Rizai, som i dag jobber deltid i NGI-laben ved siden av studiene.
Førsteamanuensis ved OsloMet, Jian Dai, har ansvar for spesialiseringen i geoteknikk på masterprogrammet Bygg – sivilingeniør.
– Det utdannes langt færre geotekniske ingeniører enn det er behov for, sier Jian Dai, som synes det er positivt at flere nå velger geoteknikk som spesialisering på sivilingeniør i bygg-masteren sin.
Dai mener at det geotekniske grunnarbeidet får for lite skryt. Anerkjennelsen går til ingeniørene bak det synlige bygget på toppen – som ofte ikke ville vært mulig å realisere uten geotekniske ingeniører. Folk tar for gitt at byggene våre står trygt og stødig.
Jian Dai er førsteamanuensis ved OsloMet og faglig leder for spesialiseringen i geoteknikk. Han mener det geotekniske grunnarbeidet bør få mer skryt. Foto: Krister Jung-Lian
– Den geotekniske ingeniøren spiller også en stor, samfunnskritisk rolle. Vi er avhengige av geoteknisk kompetanse når vi skal bygge ut vei, forhindre snøskred, tilpasse samfunnet vårt for fremtidens klima og få vindturbiner til å stå stødig langt ute på havet, forklarer han.
Spesialiseringen i geoteknikk har også fått noen forbedringer siden første gjennomkjøring i studieåret 2023 - 2024.
– I år har vi inkludert mer praktiske emner, som feltarbeid og laboratorieforsøk, slik at studentene får mer hands-on erfaring. Dette gjør dem bedre rustet for arbeidslivet, sier Dai.
Han legger til at de også har gjort noen strukturelle endringer på bachelornivå, som gir studentene en utdypet innføring i geoteknikk allerede tidlig i studiene.
Lars Andresen, administrerende direktør ved NGI, understreker hvor viktig det er at Norge utdanner flere geotekniske ingeniører.
Det er et stort behov innenfor både landgeoteknikk og offshore geoteknikk. Nye løsninger for fundamentering av havvind, redusert risiko for skred og andre naturfarer knyttet til klimaendringer, og bidra til trygge grunnforhold for de store infrastrukturprosjektene er oppgaver som trenger geoteknikere.
– Geoteknikk er ofte kritisk kompetanse i både offentlige og private prosjekter. Mangelen på geotekniske ingeniører er et samfunnsproblem. Derfor tok vi sammen med Konnekt og OsloMet initiativet til å etablere denne masterutdanningen, sier Andresen.
Samarbeidet mellom OsloMet og NGI gir også studentene verdifull erfaring ved laboratoriefasilitetene hos NGI, som sies å være verdensledende, noe som styrker kompetansen og gjør dem bedre rustet til fremtidige utfordringer i bransjen.
– Det er flott å se at flere velger denne retningen. For oss ved NGI er det viktig å samarbeide tett med universitetene, både i forskningen og utdanningen av fremtidens geotekniske ingeniører, avslutter Andresen.
Bildet øverst i artikkelen viser de tre studentene i en av sonene for studenter på OsloMet. Fra venstre Halvard Ivarjord, Ella Rønningen og Sarfaraz Rizai.
