Mange helsearbeidere har en så travel hverdag med mange akutte medisinske utfordringer, at ernæringsaspektet ved behandlingen kan komme i bakgrunnen.
– Derfor trenger vi flere helsearbeidere med spisskompetanse på ernæring, som kan gjøre opp en ernæringsstatus og lage individtilpassede kostholdsplaner. Det er viktig for både helsen og livskvaliteten til pasienter og brukere, sier regionrådskoordinator Trine Knobel.
Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning i folkehelse, og sitter som vara i styret ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.
Hva slags kompetanse får man?
– Du vil lære å sette opp en kostholdsplan, og få innsikt i hvordan mat kan være en del av en behandlingspakke som er tilpasset hver enkelt person og diagnose. En psykose blir mye verre hvis pasienten ikke spiser, og medisinsk behandling kan ha dårligere effekt hvis ernæringen ikke er bra nok.
– Lav kompetanse om ernæring kan gå ut over pasientsikkerheten. Et eksempel er en kreftpasient som blir sendt hjem fra sykehus.
Han har fått med seg en liste over mat han bør spise, men det hjelper ikke mye når han blir kvalm av maten.
En fagperson med spisskompetanse på ernæring, vil i dialog med pasienten sørge for tilpasset mat som både kan styrke helsen og gi økt livskvalitet.
Hvem kan søke denne masteren?
– Du må være autorisert helsepersonell, og ha en bachelor i for eksempel sykepleie, ergoterapi eller fysioterapi. Masterstudiet gir deg en anvendelig utdanning som kan brukes i direkte kontakt med pasienter og brukere. Du kan også bruke kompetansen inn i et team med andre profesjoner og være en faglig ressursperson.
Hvilke emner er det på studiet?
– Du har både emner i generell ernæring og klinisk ernæring. Siden studiet er en spesialisering ved masterprogrammet i helsevitenskap har du obligatoriske emner sammen med andre spesialiseringer, blant annet vitenskapsteori og forskningsmetodikk. I tillegg kan du velge emner som blant annet:
- Innovasjon i helse
- Veiledningskompetanse
- Mat, helse og bærekraft
- Persontilpasset ernæring
- Livskvalitet
- Helsekommunikasjon
- Migrantbefolkningens helse og velferd
- Ungdom og helse
- Fysisk aktivitet og trening med fokus på aldring
- Smerte
- Klinisk nevrofysiologi
Hvor kan man få jobb?
Det er behov for denne kompetansen i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
– Du kan jobbe på sykehjem og sykehus, i skolen, på helsestasjon og innen psykisk helsearbeid, gjerne i et tverrfaglig ernæringsteam sammen med en klinisk ernæringsfysiolog. Denne utdanningen er også relevant om du ønsker å jobbe som folkehelsekoordinator.
– I tillegg kan du jobbe innen forebygging, for eksempel som frisklivskoordinator, eller forebygge og forbedre kostholdsrelatert sykdom.
– Det finnes dessverre ikke veldig mange egne stillinger på dette feltet per i dag, så det er viktig at du er kreativ og ser muligheter.
Hvordan ser fremtiden ut for dette faget?
– Vi står i en storm av ulike ernæringsråd og tilbud, fristelser og trender. I økonomisk trangere tider er det enda vanskeligere enn før å gjøre gode kostholdsvalg, derfor trenger vi helsearbeidere med spisskompetanse innen ernæring.
– Framover blir vi også nødt til å tenke nytt og jobbe annerledes i helsevesenet. Det er trangere tider og dårligere økonomi, og forebygging blir viktig. Vi vet at feilernæring på lang sikt skaper helseutfordringer, så det er et viktig å jobbe mer forebyggende med mat og ernæring, sier Knobel.
