Tryggere redningsvester
I en av disse konkurransene kunne hun kombinere kunnskapen om elektriske sensorer med sikkerhetsopplæringen hun fikk til sjøs.
Marlene hadde jobb i Color Line ved siden av studiene da hun ble oppfordret til å melde seg på «Sensor Decade Student Challenge», som en del av en stor sensorteknologi-konferanse.
Her skulle studentene utvikle noe som dekket minst et av FNs bærekraftsmål, og kunne løse et samfunnsproblem.
– Formålet med konkurransen var først og fremst å ha det gøy, men også å gi oss en bro over til industrien for å bli kjent med teknologer og få forretningskontakter, forteller Marlene, som meldte seg på sammen med en medstudent, Syeda Ghousia Fatima.
De hadde ikke noen idé i utgangspunktet, men kort tid etter påmeldingen måtte hun ta et sikkerhetskurs for å friske opp kunnskapene sine om redningsutstyr, livbåter og evakuering, for kunne fortsette å jobbe på cruiseskip.
– Der ble jeg fortalt av en av instruktørene at en sensor på redningsvestene skapte problemer, at den kunne forsinke redning, og hindre at mange ble reddet ved redningsoperasjoner i mørket.
Gjøre det lettere å oppdage om det er noen i redningsvesten
– Hvordan kunne det gå så galt?
– Cruiseskipene har høy passasjerkapasitet. De kan ha en kapasitet på flere tusen passasjerer inkludert mannskap. Det må være redningsvester til alle, men i lavsesongen er det kanskje ikke mer enn en fjerdedel av det maksimale antallet reisende om bord.
– Om det skulle oppstå en krisesituasjon, og de ikke kan låre ut livbåtene eller flåtene, må alle passasjerene evakueres ut i sjøen. Slike tilfeller har forekommet både i og utenfor Nordens kalde farvann.
– Redningsvester som ikke blir brukt av noen kan også havne i sjøen, og på alle redningsvestene er det en sensor som får en lampe til å lyse når den havner i vannet.
– Du kan tenke deg hvis det for eksempel er 3000 redningsvester i sjøen, det er bekmørkt, og alle lampene fra redningsvestene lyser, og det er kun 500 av dem som inneholder mennesker.
– Og så kommer det noen til som har hørt nødsignaler, kanskje først en fiskebåt som ikke har varmesøkende kamera og lyskastere, og som må nærme seg forsiktig.
Raskere redningsoperasjoner
Det er natt og de ser kanskje bare lyset av redningsvestene, og i mange av dem er det kanskje ikke mennesker.
Vannet kan være så kaldt at personer kan omkomme av hypotermi og/eller skader fordi redningsmannskapet bruker verdifull tid på å søke gjennom et hav av tomme redningsvester.
– Jeg bestemte meg for å utvikle en sensor som kunne sjekke om det faktisk er et menneske i redningsvesten eller ikke, og kan skru på nødlyset om sensoren bekrefter at det er et menneske i redningsvesten.
Marlene brukte Arduino til å lage prototypen, kombinert med koding på pc.
Hun og den andre studenten ble valgt ut til å presentere ideen på konferansen, og Marlene hadde da utviklet en prototype som hun hadde med seg.
De fikk mentorer fra Universitetet i Oslo, SINTEF og StartupLab, som var med underveis og hjalp dem med idemyldring og utforming.
– Mentorene var veldig flinke til å organisere og følge oss opp, og vi hadde kjempestor nytte av det.
Pris for beste idé
– For å bli valgt ut til å presentere på konferansen måtte vi utvikle en fullverdig forretningside, og lage PowerPoint- og videopresentasjoner.
Og der vant Marlene og medstudenten en pris for beste idé, og en premie på 100.000 kroner.
Pengene skal gå til videreutvikling og testing. Et slikt sensorprodukt skal igjennom mye testing og utvikling. Studentene fikk kontakter i SINTEF og Startuplab, som kunne hjelpe til.
Det var kun fire lag som ble valgt ut til å presentere ideen sin på konferansen.
– Det var veldig stas å bli invitert til noe sånt. På konferansen var det bedrifter som Sony og Kongsberg-gruppen, og diverse medisinsk-teknologiske bedrifter.
Det var spennende å kunne gå rundt og snakke med bedrifter og få nettverk.
Les reportasje fra «The Sensor Decade» i elektronikknett.no.