Mary, opprinnelig fra USA, har bodd i Norge siden 2009. Hun skulle bare ta et år på folkehøgskole, men forelsket seg først i Norge og så i en norsk mann.
Nå bor hun i Oslo, og har valgt en litt alternativ vei til bachelorgraden.
Mary van Zeipel (30) og Snorre Hammerstrøm (26) er svært enige om to ting: Du må være glad i mennesker og ta barns utvikling, lek og læring på alvor for å bli en god barnehagelærer.
Mary, opprinnelig fra USA, har bodd i Norge siden 2009. Hun skulle bare ta et år på folkehøgskole, men forelsket seg først i Norge og så i en norsk mann.
Nå bor hun i Oslo, og har valgt en litt alternativ vei til bachelorgraden.
– I stedet for å skrive en bacheloroppgave, skriver jeg en semesteroppgave innenfor programmet "Culture and Identity - Nordic Childhoods", og samarbeider tett med utvekslingsstudenter fra andre land. Det er gøy å være med på, forteller Mary.
– Vi sammenlikner våre erfaringer med erfaringene til studenter fra andre land.
– I høstsemesteret tok jeg "Play, Movement, Nature and Outdoor Education" innenfor det samme programmet. Da var vi mye både i marka og på sjøen, og jeg lærte en hel del om hva Oslo har å by på. Det likte jeg veldig godt, og jeg vil gjerne ta med barna mye ut når jeg begynner i barnehage, forteller hun.
Før Mary begynte å studere, hadde hun jobbet mange år i restaurantbransjen, men ble lei av å jobbe så mange kvelder og helger.
Hun visste at hun ville ha en jobb med mye aktivitet og menneskekontakt, og at hun ikke ønsket å sitte på kontor.
OsloMet kjente hun gjennom mannen, som tok ingeniørstudiet her. Valget hun tok ble godt for henne.
Snorre er utdannet innen barne- og ungdomsarbeid, og hadde jobbet fem år i barnehage før han begynte. Nå går han andre året, og når vi snakker sammen er han midt i en eksamensperiode.
– Jeg ønsket meg til et stort studiested og ville oppleve noe nytt, etter å ha vokst opp på landet, i Aurskog. Derfor ble det OsloMet når jeg trengte mer faglig utvikling og utfordring. Jeg har også prøvd meg litt som leder, og vil gjerne jobbe med lederoppgaver etter hvert, sier han.
Snorre er som mann i mindretall på studiet, men synes det går helt fint.
– Det er flere menn her enn jeg trodde det ville være, og vi som er her, finner sammen. Jeg vil absolutt anbefale andre menn å søke seg hit, dersom de er genuint interessert i faget. Vi blir ikke sett på som eksotiske bare fordi vi er menn, og jeg vet at vi trengs ute i barnehagene, påpeker han.
Barnehagelærerstudiet skiller seg fra en del andre studier ved at det er så menneskeorientert, noe både Mary og Snorre setter pris på.
Man må være empatisk for å bli barnehagelærer, og det gir et godt miljø. Vi er veldig «hands on», er ute i praksis og jobber i grupper. Jeg var litt nervøs på forhånd for språket, og det var litt vanskelig i starten, men det gikk mye bedre etter et par måneder. Lærerne er også flinke til å forklare.– Mary van Zeipel
Hun mener studiet passer for folk som liker å jobbe med mennesker og å være kreativ og leken på jobben.
– Du må ønske å komme på jobb og se verden gjennom barnas øyne. Da ser du mye positivt ved livet, selv når verden er vanskelig. Det beste ved studiet for meg har vært å lære at barn er hele mennesker, selv om de ikke er like utviklet som voksne. Vi må ta dem på alvor, sier hun.
På fritiden har hun deltidsjobb på Makerklubben, et verksted der osloungdom som lever i fattigdom får teste ny teknologi for å skape ting. Det er et gratis tilbud under paraplyen Makerspace ved OsloMet.
Faglig har det vært mer overkommelig enn jeg fryktet, og sosialt har det gått veldig bra. Vi jobber så mye sammen, så man blir fort kjent. Men jeg vil anbefale ferske studenter å ta studiet på alvor hele veien, delta i undervisningen og lese jevnt.– Snorre Hammerstrøm
Da Snorre skulle i gang med studiet var han spent på det akademiske nivået, og på det å begynne et sted han ikke kjente noen.
Det mest interessante Snorre har vært gjennom på studiet så langt, er en praktisk oppgave som blir kalt Barn og hellige rom.
– Da skulle vi planlegge et besøk, for vår del i en kirke, gjøre avtaler med en prest og en barnehage, og så dra i kirken med barna. Det var en spennende oppgave, for religion kan være et følsomt tema.
Som for så mange de siste par årene har også studietiden for Snorre vært preget av pandemien, men nå er alt så mye bedre, og han mener generelt at OsloMet har lagt opp studiet slik at man skal bli fort kjent med de andre studentene.
– Det første året har man for eksempel emnet Kunst, kultur og kreativitet, et fag der det blant annet inngår musikk og drama, og alle må tåle å utfordre seg selv litt. Det skaper samhold, mener han.