Hjelpsomme lærere
Studentene synes kontakten med lærerne er tett og god.
– Jeg tror det er et fåtall studenter i Norge som får så konkrete og gode tilbakemeldinger på oppgaver som vi har fått på en innlevering i fluidmekanikk, med flere paragrafer om hvorfor vi ikke fikk poeng, og hva som var bra og hva som var dårlig. Det var ganske overraskende, og jeg har ikke hørt om noe lignende, sier Rami.
– Lærerne er vanvittig imøtekommende. Det er liksom ingenting i veien for å ta en telefon og ringe professoren når du lurer på noe. Det er ikke noe skummelt å spørre om hjelp. Du føler deg ikke dum hvis du må gjøre der. Det setter jeg setter veldig pris på, sier Johannes.
Selv om studentene er godt fornøyde med den teoretiske undervisningen, kunne laber og verksteder vært i litt bedre stand for tiden, synes de.
– Det er teoretiske har vært veldig bra, sier Jonas.
Det er det samme fagmiljøet som har både maskiningeniørstudiet og masterstudiet i maskinteknologi.
Skaff deg venner, og jobb hardt fra starten
– Har dere noe råd å gi til andre som ønsker å studere det samme som dere? Som har bestemt seg for at nå skal de ta maskiningeniørstudiet eller vurderer masterstudiet i maskinteknologi?
– Få dere venner med en gang. Ikke vent med å bli kjent med folk. Det er viktig å ha en god gjeng med folk du kan stille spørsmål til og studere sammen med. Det vil jeg si er nøkkelen. Du kan ikke gjennomføre et studium som dette helt solo. Du må diskutere med andre og få en gjeng. Finne ut hvem folk er. Det er viktig å starte tidlig med det, sier Johannes.
– Bli kjent med alle. Men jeg vil også si at du bør jobbe ganske godt fra starten av. Det er en del som har falt fra på studiet, og det har hovedsakelig vært folk som kanskje har tatt det litt med ro i første semester, og så har det bare blitt vanskeligere og vanskeligere. Da mangler man fort noen mursteiner, sier Jonas.
– Jobb hardt fra starten av. Finn ut hvor nivået ligger. Og så tar du det derfra, sier Rami.
Sammensveiset studentmiljø
Studentene synes studentmiljøet har kommet seg mye etter korona, særlig det siste halvåret. Til å begynne med var det ganske begrenset.
– Vi har blitt veldig mye mer sammensveiset det siste halvåret. Vi som har hengt med siden starten må liksom hjelpe hverandre å komme i mål, sier Johannes.
De synes det er fint å kunne være student sentralt i Oslo.
– Det er jo veldig fint å ha mulighet til å studere i hovedstaden, med alle kulturtilbud og uteliv, sier Rami.
– Det er bare bra at det er i sentrum. OsloMet ligger sentralt i forhold til alt annet.
Skriver oppgave om vindmøller i sjøen
Nå skriver de tre studentene bacheloroppgave for Equinor sammen, noe de synes er veldig spennende og svært relevant.
– Vi skal optimalisere vindfarmer i Nordsjøen, og se på hvordan vi kan få mest mulig energi ut av hvordan vindmøllene plasseres, sier Jonas.
– De har tidligere hatt litt større mellomrom, og vi skal prøve å få de nærmere hverandre, og se om vi kan få like mye energi ut av det, sier Rami.
– Vi skal vurdere hvordan kan vi sette dem opp slik at de ikke stjeler vind fra hverandre, sier Jonas.
Oppgaven fikk de ved hjelp av førsteamanuensis Arvind Keprate.
Bak seg har de nylig et spennende høstsemester.
– Da hadde vi anvendt fluidmekanikk, matematikk 3000 og «prosess piping». Det var kanskje det mest spennende semesteret vi har hatt så langt, spør du meg, sier Rami.
– Fagene er veldig generelle i starten, og så blir de mer og mer og mer spesifikke, og mer konkrete, sier Johannes.
– Det har vært spennende hele veien, men det som er mest avansert føles mest spennende, sier Jonas.
Da har det gått den veien at det har blitt mer interessant, mer konkret og mer jobbrelevant.