Mariann Munthe
Marianns problemstilling var "Hvordan kan et enkelt offentlig sømtilbud på folkeverkstedet Deichman Bjørvika, hjelpe bibliotekets brukere å endre inaktive klær tilbake til bruk”.
– Dette var en kvalitativ case-studie med metodisk bruk av spørreskjema og deltakende observasjon, forklarer Mariann.
– 69 prosent av de 165 deltakerne hadde intensjon om å endre eller reparere et eller flere plagg. 20 av deltakerne ble spurt om etterbruken et år etter, og 15 av 20 plagg hadde fått forlenget bruk.
– Studien ga ny innsikt i forbrukeres vilje og evne til å fikse på klærne, slik at de kunne brukes lenger, sier hun.
– Det deltakerne mente var viktigst for å få dette til, var mer kunnskap og flere ferdigheter. Mange av de som deltok i undersøkelsen har fortsatt å bruke tilbudet på biblioteket, nå nesten 2 år etter.
Hvorfor ville du undersøke akkurat dette?
– Mye forskning innen bærekraftig bruk av klær fokuserer på hvordan produsenter kan produsere mer etisk og miljøvennlig. Eller hva myndigheter kan gjøre for å regulere bransjen, forklarer Mariann.
– Men det er jo etterspørselen fra forbrukerne som definerer volumet i klesbransjen. Og etterspørselen bestemmes av forbrukernes bevissthet om og behov for klær.
– Bransjen legger opp til mange plagg inn og mange plagg ut av den vanlige garderoben. Jeg ønsket å se om det å endre og reparere klær kunne bremse forbruket - og utsette avfall, sier hun.
– Jeg opplevde at mange av deltakerne var glade i klærne sine, og ble lykkelige da enkle endringer gjorde klærne klare for lengre bruk.
Mariann har valgt å studere videre etter masteren og tar nå praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk på OsloMet.
– PPU-studiet gir meg lektortittel med mulighet for å jobbe i grunnskolen, folkehøyskole, videregående skole og som høgskolelektor.
– Samtidig har jeg fortsatt samarbeidet med Deichman Bjørvika med grunnkurs i søm og åpne verksteder, forteller hun. I tillegg gjennomfører jeg sømkurs via organisasjonen Relove.
– Mange ønsker å vedlikeholde og sy om klærne sine, men føler de ikke har nok ferdigheter. Disse enkle tiltakene har, ifølge tilbakemeldinger, bidratt til å gi deltakerne større selvtillit i arbeidet.
– Det er flott at innholdet i min forskning fortsatt er i bruk to år etter at jeg avsluttet master. Jeg opplever at samfunnet og den enkelte bruker er mye mer interessert i enkeltindividets egeninnsats, enn forskningen og bransjen.
– På et vis oppleves kanskje det jeg fant som for enkelt eller for elementært? Jeg forventer en større interesse fra bransjen når nye regler for tekstilt avfall inntrer 1. januar 2025. Da skal Norge håndtere 80 000 tonn klær som ikke kan eksporteres eller brennes, avslutter Mariann.