Skreddersydd master

Malik viser figurer på en skjerm til professoren. De er i et møterom på OsloMet.

Mange bedrifter trenger folk som Malik Baqeri, som kan mye om automatisering, styring og kontroll av produksjonsprosesser i industrien. 

På masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) har Malik valgt å spesialisere seg i robotikk og kybernetikk. Der kan han i tillegg velge fag han finner interessante fra andre spesialiseringer, som for eksempel datavitenskap, kunstig intelligens og cybersikkerhet.

Den store faglige bredden i de åtte spesialiseringene på masterstudiet har gitt Malik gode forutsetninger for å finne fram til den rette fagkunnskapen.

Det gir ham sjansen til å skreddersy utdanningen akkurat slik han ønsker, og det er særlig nyttig når han jobber med kompliserte oppgaver der ulike typer kompetanse er relevant.

Fakta om robotikk og kybernetikk

  • Robotikk er en gren av teknologi som handler om design, konstruksjon, drift og anvendelse av roboter. Robotikk innebærer også forskning på mange områder, inkludert mekanikk, elektronikk, kunstig intelligens og mer.
  • Kybernetikk er en tverrfaglig vitenskapelig tilnærming som studerer systemer for å forstå hvordan de fungerer, hvordan de regulerer seg selv og hvordan de kan bli mer effektive. Denne tilnærmingen kan brukes på mange forskjellige typer systemer, inkludert biologiske, mekaniske, sosiale og økonomiske systemer. Kybernetikk har hatt en enorm innflytelse på mange områder av vitenskap og teknologi, inkludert datavitenskap, kunstig intelligens, og ja, robotikk.

Kybernetikk og kunstig intelligens kombineres

Nå skriver Malik masteroppgave om å effektivisere rensing av avløpsvann på anlegget til Hias på Hamar. Der bruker han maskinlæring til å forutsi hvor mye fosfor det blir på slutten av renseprosessen. 

Da får han nytte av kunnskaper om både kybernetikk og kunstig intelligens.

– Jeg bruker dataene de har tilgjengelige fra denne prosessen til å lage modeller med virtuelle sensorer, slik at de slipper å ha så mange fysiske sensorer, forteller han.

Det kan bidra til å effektivisere prosessen, og gjøre den rimeligere. Det dreier seg om store biologiske prosesser, som tar cirka åtte timer.

– Hvorfor var robotikk og kybernetikk mest interessant?

– Kybernetikk og robotikk var min store interesse, også da jeg tok bachelor som maskiningeniør, og jeg ville gå videre med det. Det er veldig spennende, fordi jeg er glad i matte, og det gir mening når jeg bruker forskjellige typer teorier i praksis.

– Hvilken nytte har du hatt av utdanningen fra OsloMet så langt?

– Jeg har lært å bruke mange forskjellige dataverktøy, som jeg ikke kunne bruke før. Og jeg har fått bred kunnskap om forskjellige programmeringsspråk og modellering som jeg ikke kunne tidligere.

Kan jobbe som kontrollingeniør

– Hva slags jobb kan du få med master i robotikk og kybernetikk?

– Mange bedrifter trenger dyktige folk til automasjon, styring og kontroll av forskjellige prosesser. Det kan være kjemikalieprosesser og forskjellige typer produksjon. Jeg kan også jobbe med å analysere forskjellige typer data. 

– Jeg kan få jobb som kontrollingeniør, for eksempel.

En kontrollingeniør, også kjent som kontrollsystemingeniør, arbeider med design, utvikling, implementering og forbedring av dynamiske og kontrollerte systemer. Disse systemene brukes i mange sammenhenger, fra industrielle produksjonsprosesser til kjøretøyssystemer og medisinsk utstyr.

Og kontrollsystemer er systemer som styrer oppførselen til andre systemer ved å regulere, dirigere eller koordinere deres aktiviteter. De brukes til å oppnå ønskede resultater eller atferd, og finnes i mye forskjellig, fra enkle husholdningsapparater til komplekse industrielle prosesser.

Malik har også forskerambisjoner, og har begynt å skrive en vitenskapelig artikkel som blir publisert på en forskningskonferanse i Sverige. Han vil gjerne gå videre på et ph.d.-program.

Portrett av Malik utendørs i Pilestredet. Pilestredet 32 i bakgrunnen.

– Mange bedrifter trenger dyktige folk til automasjon, styring og kontroll av forskjellige prosesser. Det lærer du mer om ved å fordype deg i kybernetikk og robotikk, forteller Malik. Foto: Magdalena Hestholm

Arbeidslivet krever høyere kompetanse

– Du var maskiningeniør fra før. Hvorfor ville du ta master?

– Fordi arbeidslivet krever folk med høy utdanning nå, fordi teknologi utvikler seg så raskt. Man må holde seg oppdatert, og gå til et høyere nivå for å fylle kravene som forventes i arbeidslivet. 

Spesialiseringen i robotikk og kybernetikk på OsloMet er unik på sin egen måte. Selv om for eksempel NTNU tilbyr de samme emnene, er lokasjon viktig, også, mener Malik. 

– Ved OsloMet har jeg stort utvalg av fag og gode muligheter til å velge emner. Og plasseringen av universitetet midt i sentrum har god tilkomst. Du kan ta tog, trikk, t-bane og bussen, sier Malik, som bor utenfor Lillestrøm.

Du lærer metoder du får brukt i praksis

Malik er kjempefornøyd med valget av utdanning, og vil råde andre til å studere på OsloMet på det samme studiet.

– Jeg har allerede anbefalt det til en kompis. Jeg forklarer at når du har kommet inn, har du de mange forskjellige valgmulighetene. Og du lærer metoder som du får brukt i praksis.

Lærerne synes han er vennlige, fleksible og hjelpsomme.

– Du kan få hjelp online, og du kan avtale time og møte dem på kontoret. De er alltid tilgjengelige og hjelper til. 

Dessuten er han fornøyd med laber og andre fasiliteter.

– For robotikk og kybernetikk har vi jo Oceanlab – havlaboratoriet, som ligger ved Aker brygge, med ulikt labutstyr. Og du kan jobbe med å lage din egen robot. Det kan være en undervannsrobot, det kan være droner. Det er veldig spennende å jobbe med det på Oceanlab.

Tverrfaglig utvikling i hackathon

Malik har også sett muligheter for faglig utvikling i å være med på hackathon, i tillegg til studiene sine.

En hackathon er et intensivt, kreativt og problemløsende arrangement der fagfolk samles for å designe og bygge programvareprosjekter i en begrenset tidsperiode.

Han var for eksempel med på «HealthHack» arrangert av Intelligent helse på OsloMet, og teamet hans vant.

I tillegg til en pengepremie til hver deltaker, var det en flott opplevelse å løse en oppgave i et tverrfaglig team under det intense to-dagers «HealthHack»-arrangementet, der han også fikk opplæring fra Gründergarasjen. 

Som vinner ble Malik invitert til å presentere ideene sine for Lillestrøm kommune, som var medarrangører, og til og med ordføreren kom for å åpne arrangementet.

Flerkulturelt miljø inspirerer

– Hvordan er det å være student på OsloMet?

– Det er spennende. Det er folk fra hele verden som studerer på samme universitet. Jeg opplever ulike kulturer, og møter folk med forskjellig bakgrunn.

At det er flerkulturelt også var en viktig grunn til at Malik valgte masterstudiet på OsloMet.

Viktig med gode forkunnskaper

– Har du noe råd å gi til andre som ønsker å studere det samme som deg, som alt har bestemt seg for at de vil ta dette masterstudiet?

– Du bør ha gode kunnskaper om programmering, statistikk og matematikk. Det er det viktigste for at du skal kunne studere på masternivå. Alle professorene forventer at du kan en del om det når du skal gå videre på master.

På bildet øverst i artikkelen kan du se Malik presentere arbeidet sitt til professor Tiina Komulainen.

Studenthistorier

Bilete av Maryam som viser noko på kvantedatamaskinen til professorane Sergiy og Sølve som står på kvar si side av henne. På bordet framfor dei står de ei svart kvantedatamaskin.
Maryam hjelper Ruter å utforske kvanteteknologi

Kollektivselskapet Ruter vil gjerne vere føre i teknologiutviklinga, og tilsette ein nyutdanna masterkandidat for å utforske kvanteteknologi.

Bilete av Anne Batzeri med laptop-skjerm som viser kalulatoren. I bakgrunnen er det ei kvit tavle.
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologi

Når Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest.