Masterstudent i sosialfag, Lars Sokrates Anvil, gikk forbi Makerspace nesten hver dag.
Han så mye morsomt verktøy gjennom vinduet, og en dag fant han ut at de hadde noen små emner han kunne ta for å lære noe nytt.
Aktiviteter for deg selv og andre
Dette er noe jeg kan bruke i sosialfagene, også, tenkte Lars, som spesialiserer seg i barnevernspedagogikk.
– Jeg klarte ikke å holde meg unna, det var for spennende, forteller han.
– Jeg fikk ta de to mikroemnene hurtig prototypedesign og introduksjon til programmering.
– Det jeg har lært, kan jeg bruke både på egen hånd, eller sammen med andre i sosialfaglig arbeid.
– Jeg fikk for eksempel praktisk trening i hvordan jeg kunne 3D-printe og laserkutte, og programmere og lage grafiske fremstillinger med en datamaskin.
Små emner, store tema
– Emnene er små, men temaene de tar for seg er store. Du kan jo bruke et helt liv på dem.
– Du bestemmer mye selv hvilke prosjekter du vil jobbe med. Du får først opplæring i grunnleggende ting, og får deretter veiledning til å løse de utfordringene du ønsker å jobbe med.
Lars tok ett av emnene sammen med en annen student.
– Til det første emnet meldte jeg meg på sammen med en venn av meg som gikk på et annet studium. Vi studerte og tok eksamen sammen. Det var en fin opplevelse. Det kunne også ha vært et barn eller en ungdom jeg gjorde slike aktiviteter sammen med.
Et nytt lekerom
Måten Makerspace hadde bygd opp emnene på, gjorde det interessant.
– De hadde bygd opp et prosjektbasert opplegg, med bestått/ikke bestått på eksamen. Da kunne jeg lettere være mer kreativ. Gjøre akkurat det jeg hadde lyst til, og ta sjanser, uten at det resulterte i risiko for en mindre god karakter.
– Emnene hadde også godt gjennomførte Canvas-rom med læremateriell, som gjorde det lettere å lære det teoretiske i tillegg til det praktiske.
– Nå har jeg et nytt lekerom med spennende, eksotiske verktøy, hvor jeg kan lage ting som fort ser imponerende ut, og som ville vært vanskelig å lage uten det jeg lærte her.
– Jeg har også allerede brukt eksempelvis 3D-printing i sosialfaglig arbeid med barn, og programmeringsferdighetene har spart mye tid ved å automatisere repetitive oppgaver.
Lars Sokrates Anvil ved laserprinteren i OsloMet Makerspace. Foto: Olav-Johan Øye
– Har du noe utstyr selv?
– Jeg har bare utstyret på Makerspace og bibliotekene, og det funker.
– Når du vet hvordan du bruker utstyret på Makerspace, og får et lite klistremerke på studentkortet ditt på at du kan bruke det, åpner det seg mange nye muligheter.
– Kan du gi oss noen eksempler på hva du har jobbet med i disse emnene?
– I prototypeutvikling laget jeg blant annet en minnemynt sammen med den andre studenten. Det er en aktivitet som kunne passet godt i sosialfaglig arbeid med barn, for eksempel.
– I programmering laget jeg blant annet et lite tekstbasert spill. Det er også en aktivitet det kunne være fint å gjøre sammen med andre i sosialfaglig arbeid.
Entusiastisk miljø
Lars møtte høy entusiasme, interesse og nysgjerrighet da han tok emnene, og opplevde et godt klassemiljø.
– Hva er hovedinntrykket ditt av OsloMet Makerspace?
– At det er et sted for innovasjon og kreativitet. Jeg synes det representerer veldig godt OsloMet som et sted som tenker nytt, og som utvikler nyttige ting.
Lars er fornøyd med opplæringen, som var veldig «hands on», hvor de fikk prøvd ut ting. Opplegget var fleksibelt, og kunne kombineres med andre studier.
Mikroemnene på OsloMet Makerspace er for studenter fra alle fagområder.
Øverst i artikkelen ser du Lars Sokrates Anvil med verktøy i OsloMet Makerspace.
