– Det er avgjørende at OsloMet er med i denne diskusjonen. Hos oss utdanner vi blant annet lærere i kunst og håndverk. Disse lærerne skal ikke bare være faglærere, men har også ansvar for elevenes mestring og inkludering i skolefellesskapet. Disse tingene henger uløselig sammen, understreker Sunde.
Mobbesyn i endring
Synet på mobbing har endret seg fra et rent individfokus på mobberens problemadferd og hvordan man skal regulere denne, til mer å handle om sosiale dynamikker og utrygge fellesskap. I et endret syn er læreres faglige undervisning og fellesskapende praksis avgjørende for å forebygge mobbing eller utenforskap.
– Jeg tror dette fokusskiftet er viktig, sier Dag Johannes Sunde.
– I stedet for å behandle symptomene i ettertid, er det viktig å bygge sosiale og faglige klassemiljø gjennom relasjonskompetanse og mestring.
– Vi tenker oftere nå at mobbing er sosiale prosesser på avveie. Det synes jeg er en fin måte å se det på.
– Alle elever vil være en del av skolefelleskapet og alle ønsker å mestre. Det har lenge vært et syn i skolen der faglig og sosial læring er to ulike prosesser. Dette mener jeg er en feilslutning, og som kanskje er grunnen til at ulike mobbeprogrammer ikke har fungert etter intensjonen.
– Jeg pleier å si at alt i skolen skjer i fag. Det er ikke noe tid på timeplanen som bør hete sosialt arbeid. Bygging av læringskultur, fellesskap og inkludering, gode relasjoner mellom medelever og mellom elever og lærer, skjer i fagene.
Fra debatten "Mobbeforebygging i lærerutdanningen". Linda Fagermo Hjørnevik - Rykene oppvekstsenter, Tarja Irene Tikkanen – UIS, Kristin Eidet Robstad - Kristiansand kommune, Dag Johannes Sunde – OsloMet, Lars Strande Syrriste - Pedagogstudentene, Frode Restad (moderator) - OsloMet. Foto: Solvor Backlund
Estetiske fag bidrar til gode læringsfellesskap
– Hvordan kan vi forberede morgendagens lærere slik at de kan etablere trygge og gode læringsmiljø som forhindrer utenforskap?
– Som lærerutdanner må OsloMet være i front når det gjelder nyere forskning og praksis om, og i skolen. Det er et viktig samfunnsansvar.
– Jeg tenker at de estetiske fagene har et særlig ansvar for å bygge gode læringsfellesskap som forhindrer mobbing og utenforskap. Grunnen til det er at mange elever uttrykker at de motiveres av disse fagene, forklarer Sunde.
– Fagenes egenart åpner naturlig for praktiske læringsoppgaver, skapende virksomhet og en mulighet for elevene til å uttrykke seg.
– Når elevene er faglig motivert tror jeg det er enklere å utvikle det sosiale samspillet og relasjonene i klassen. Kreative prosjekter og samskapning åpner naturlig for gode vennskap.
Relasjonskompetanse
– Jeg tror vi må fokusere mer på å utvikle studentenes relasjonelle kompetanse, sier Sunde.
– Dette tør man sjelden snakke om siden det kanskje berører ens personlighet. Jeg tror likevel det er en debatt det er viktig å ta.
– Forskning viser at lærere på alle nivåer vet hvor viktig de relasjonelle egenskapene som lærer er for elevenes utvikling. Samtidig er det få som utrykker at det er de sosiale og relasjonelle sidene ved yrket de er gode på.
– Jeg tror vi fremover, særlig gjennom praksisperiodene, må tørre å jobbe mer med disse sidene. Både gjennom utdanningen og når studentene kommer ut i arbeid.
Punktpraksis
Institutt for estetiske fag har innført punktpraksis som en del av sin praksis for lærerstudentene. I punktpraksis er studentene utplassert på en skole en halv eller hel arbeidsdag i uken. Dette er et alternativ til den tradisjonelle praksisformen, blokkpraksis, hvor studentene er utplassert i fire uker på en skole
– Praksisperiodene er viktige for studentenes forståelse for det virkelige læreryrket. Samtidig er det et paradoks å formidle at relasjonsbygging er viktig når praksisperioder med lange pauser imellom er måten det legges opp på.
– Lærerstudentene møter virkelige elever, og skal de klare å etablere gode og varme relasjoner og et trygt læringsmiljø som læreryrket senere krever av dem, må vi kanskje tørre å tenke nytt om praksis hvor de får mulighet til å øve på dette.
– Vi håper punktpraksis og jevnlige praksisdager over tid kan bidra til større kontinuitet for studenter i møte med elever. På denne måten har de bedre utgangspunkt for å jobbe med fellesskapende didaktikk.
Sosialt eller faglig utenforskap
Begrepet «mobbing» er på mange måter ikke dekkende for de ulike problemstillingene som ofte er aktuelle, mener Sunde.
– Det handler mer om et utenforskap – sosiale eller faglige - som gir forskjellige utslag.
– Det kan være et klassemiljø der det ikke er skapt en trygghet i gruppen, manglende aksept for ulikhet og et sted som ikke klarer å inkludere alle.
– Det handler ikke nødvendigvis om en mobber og et mobbeoffer.
– Dette er komplekse sosiale og faglige prosesser og det må brukes mye tid på å bygge en kultur som hindrer at noen faller utenfor, understreker Sunde.
– OsloMet er klare for å utvikle lærere som sammen med elevene bygger inkluderende klassemiljø, der det ikke er noen forskjell mellom faglig og sosial læring!
