Forskningsgruppen sikter mot utvikling av en ny dynamisk avatar som vil fremme kunnskap utover den nåværende teknologien.
Det overordnede målet for gruppen er å utvikle en opplæringsplattform med dynamiske avatarer for å trene CPS-arbeidere, politi og helsepersonells samtaleferdigheter så vel som dommernes samtaleferdigheter.
Målet vårt er også at dette digitale verktøyet skal brukes i opplæringen av barneverns-, psykologi- og helsestudenters samtaleferdigheter.
Videre tar vi sikte på å bruke avataren i forskning knyttet til seksuell utnyttelse av barn som i dag tilrettelegges gjennom live stream-teknologi som gjør det mulig for barn/ungdom å bli ofre.
Dette er en svært tverrfaglig forskningsgruppe, og gruppen er basert på en nær forbindelse mellom SimulaMet og Institutt for sosialt arbeid, barnevern og sosialpolitikk.
Forskningsgruppens nettside (ilma.no).
Faggruppeleder
Bakgrunn
I saker om mistanke om overgrep mot barn er barns intervjuer om deres erfaringer ofte kritiske både som bevis for å hjelpe etterforskning og rettsforfølgelse, og for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp når de trenger (Newlin et al., 2015; Walsh et al., 2010; Ministry of Children and Families, 2021).
For å sikre at kvaliteten i disse intervjuene er både nøyaktige og tillatte, krever undersøkende intervjuere spesiell opplæring (Lamb, 2016; Powell & Brubacher, 2020). Imidlertid er det et kunnskapsoverføringsproblem: "vitenskapsmenn forstår best-praksis-teknikker " mange intervjuere tror at de både forstår og bruker disse praksisene, men utbredt opplæring har hatt en begrenset innvirkning på den faktiske kvaliteten på intervjuer utført i feltet" ( Lamb, 2016).
Dette problemet er godt dokumentert i store feltstudier over hele verden (inkludert Norge), og det er et presserende behov for å lukke dette gapet ved å ta i bruk et robust evidensbasert kvalitetssikringsregime for opplæringen deres (Powell, Wright et al., 2010). Fordi teknologiutvikling, spesielt kunstig intelligens (AI), blir stadig mer integrert i samfunnet vårt, gir dette helt nye potensialer for å utforske bruken av simuleringsbasert utdanning og intervjutrening.
Forskningsperspektiver
Med ekspertise innen psykologi, pedagogikk og teknologi tror vi at utvikling av en interaktiv avatar kombinert med tilbakemeldinger og en empirisk basert opplæringsplattform kan ha et enormt potensial for å fremme utdanning og fremtidig intervjutrening. Forskningsaktivitetene i gruppen tilnærmes fra perspektiver av:
- Barns utvikling (med vekt på kognitiv utvikling; hukommelse, språk, oppmerksomhet, metakognisjon og suggestibilitet; sosio- og emosjonell utvikling, samt individuelle forskjeller og motivasjonsevner)
- Barnemishandling og mishandling
- Rettsmedisinske intervjustrategier og metoder
- Læring og praksis (med vekt på kontekstuelle forskjeller, kognitiv belastningsteori (CLT), ferdighetstilegnelse, simuleringsbasert opplæringstrening)
- Digitale forhold og AI-teknologi (med vekt på utvikling og vurdering av en avatar for intervjutrening).
Forskningsemner
Forskningsemner består av, men er ikke begrenset til intervjuatferd, praksis, interaksjon mellom bruker og Avtar, læringsdesign, tilbakemelding i læring, implementeringsdesign, brukerorientert design, vitenskapelig kommunikasjon, dokumentasjonspraksis, universell utforming, datapraksis, data i barnevern, kunnskapskonstruksjon.
Studiene utført i gruppen er basert på feltmetodikk, deltakende forskning og praksisorientert tilnærming, samt eksperimentell metodikk. Disse studiene bidrar til felt som: Rettspsykologi, utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, kunstig intelligens og maskinlæring, utdanning og pedagogikk. I tillegg knytter forskningen seg til intervjueropplæring og -læring, interaktiv informasjonshenting, menneske-avatar-interaksjon, CLT som en informasjonsprosesseringsmodell av menneskelig kognitiv arkitektur, systemutvikling og implementering.
