Karriere, ulikhet og rekruttering

Forskerne ønsker å utforske forskjeller mellom ulike profesjoner og utdanningsgrupper, og hvilken rolle slike forskjeller spiller for folks livssjanser og sosiale identiteter, gruppedannelser og sosiale motsetninger. De siste tiår er det blitt stadig vanskeligere å få «kartet» fra tradisjonell klasseteori til å stemme med terrenget, og i alle forsøk på å reformulere klasseteori står horisontale forskjeller mellom yrkes- og utdanningsgrupper sentralt.

I Norge, som i de fleste vestlige land, har industriarbeiderklassen krympet og middelklassen vokst kraftig. Samtidig tar stadig større andeler av fødselskullene høyere utdanning. Utdanning er dermed blitt viktigere ved at det er stadig vanskeligere å klare seg uten. På den annen side er utdanning blitt mindre verdt og en høyere utdanning er ikke lenger noen garanti for en trygg og godt belønnet posisjon på arbeidsmarkedet. Vi ser også at utdanning generelt kaster relativt lite av seg lønnsmessig.

Samtidig har enkelte yrkes- og utdanningsgrupper svært høye inntekter, og de økonomiske forskjellene øker. Både rekrutteringen til ulike profesjoner og utdanningsretninger, og utdanningsresultater, er bemerkelsesverdig skjeve etter bakgrunnsfaktorer som kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Undersøkelser av slike forskjeller og utviklingen av disse over tid står sentralt i forskergruppen.

Yrke og utdanning henger også sammen med kulturelle dimensjoner knyttet til sosiale identiteter og meningsfellesskap. Profesjoner, utdannings- og yrkesgrupper er grobunn for statusgruppeformasjon, og sentrale konfliktlinjer går langs slike dimensjoner. Den folkelige motstanden mot EU i Storbritannia eller støtten til Trump i USA, ser ikke først og fremst ut som et opprør mot de superrike og kapitalister, men derimot mot politiske eliter og høyt utdannede «eksperter» og byråkrater.

Tilliten til høyt utdannede eksperter og en del av velferdsstatens institusjoner kan synes svekket i store befolkningsgrupper. Her vil studier av eliteutdanninger og eliteprofesjoner være interessante, men også de høyskoleutdannede profesjonsgruppene (som lærere, sosialarbeidere, sykepleiere, politi osv.) spiller en interessant rolle i denne utviklingen. På den ene siden er de sentrale i statens «innblanding» i folks liv, mens de på den andre siden ikke kan sies å tilhøre noen elite (verken økonomisk eller utdanningsmessig).

For å forstå situasjonen beskrevet ovenfor, er det nødvendig å bedre forståelsen både av hva som styrer folks utdanningsvalg, hva som påvirker vellykket gjennomføring av utdanning, og av hvordan arbeidsmarkedets ulike belønningssystem og lukningsmekanismer virker og hvordan dette varierer mellom profesjoner, utdannings- og yrkesgrupper. Videre vil det forbedre forståelsen av samfunnsmotsetningene å kartlegge hvordan tillit til profesjoner og institusjoner varierer mellom ulike grupper (bl.a. etter økonomisk, kulturell og sosial kapital, etter utdanning (både nivå og felt) og etter kjønn).

• Hvordan belønnes høyere utdanning i forskjellige institusjonelle arbeidsmarkedssettinger? Karl Ingar Kittelsen Røberg. Dette prosjektet handler om hvordan ulike typer høyere utdanning belønnes i forskjellige institusjonelle arbeidsmarkedssettinger.
• Sykefravær i profesjoner, Aleksander Årnes Madsen. Dette prosjektet handler om hvordan sykefravær varierer mellom utdannings- og yrkesgrupper med et særskilt fokus på profesjoner, hvilken betydning fravær kan ha for yrkeskarrieren til ulike typer profesjonsutøvere, og hvilke mekanismer som kan tenkes å ligge til grunn for eventuelle forskjeller.
• Byggfag fra profesjon til prekariat? En studie av håndverksfag som kunnskapsyrker under press, Hedda Haakestad. Dette prosjektet handler om det press norske håndverksfag står under som følge av arbeidsinnvandring og liberalisering av markedet for innleie av arbeidskraft, og undersøker konsekvensene for fag med ulik grad av fagbeskyttelse.
• Kjønn og karriere - konsekvenser av endringer i foreldrepermisjonsordningen for likestilling i arbeidslivet, Tanja Nordberg. Dette prosjektet handler om holdningene til lederne i politiet og i advokatbransjen når det gjelder svangerskapspermisjon og den økte fedrekvoten, og hvilken betydning disse holdningene har for ledernes underordnede.
• Kjønn og yrkesval - ein studie av unge i utdanning på Sunnmøre, Runa Brandal Myklebust. Dette prosjektet handler om motiver for valg av sykepleie- og styrmannsutdanning, og betydningen av kjønn i yrkesvalg, og formålet er å forstå årsaker til stabilitet i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet.
• The School’s impact on dropout. An international, multilevel approach, Thea B. Strømme, disputerer våren 2019. Dette prosjektet handler om flere typer utdanningsvalg, både i høyere utdanning (jus og medisin) og i videregående opplæring, med fokus på hvilken rolle sosial bakgrunn spiller for slike valg.
• Profesjoner i endring? Betydningen av sosial og etnisk bakgrunn for kjønnsdeling i profesjonene og profesjonsutdanningene, Sara Marie Jorunn Seehuus. Dette prosjektet handler om kjønnsforskjeller i retningsvalg i høyere utdanning og om hvordan kjønnsdelte utdanningsvalg har sammenheng med sosial bakgrunn, etnisitet og karakterer.
• Bidrar profesjonsutdanning til sosial mobilitet? Tanja Askvik. Dette prosjektet handler om utdanningsvalgene til underrepresenterte grupper i høyere utdanning (både etter sosial bakgrunn og landbakgrunn), og søker å gi svar på hvorvidt profesjonsutdanninger bidrar til sosial mobilitet.
• Tillit til profesjoner, Andreea Alecu. Dette prosjektet tar for seg faktorer som påvirker tilliten til profesjoner og institusjonene som ansetter dem i Norge, og undersøker om graden av tillit til profesjonelle yrkesutøvere varierer med egenskapene til yrket, yrkesutøver eller mellom sosiale grupper, og hvilken betydning slik variasjon har for graden av tillit i samfunnet.

Databasen ProTruSt (Professions: Trust & Status) er basert på en stor undersøkelse blant det norske folk og gir opplysninger om:

1. yrkesprestisje
2. hvilken prestisje/status yrkene burde ha
3. tillit til ulike yrker og profesjoner

Databasen gir informasjon om yrkesprestisje og tillit til yrkesutøvere i 34 yrker:

Lege, dommer, professor, advokat, sivilingeniør, ingeniør, siviløkonom, politi, rektor i grunnskole, lektor, samfunnsøkonom, IT-konsulent, farmasøyt /apoteker, fysioterapeut, sykepleier, lærer, prest, journalist, elektriker, rørlegger, snekker, barnevernsarbeider, sosialarbeider, førskolelærer, hjelpepleier, industriarbeider, bonde, personlig trener, frisør, barnehageassistent, postbud butikkekspeditør, drosjesjåfør og renholder.

Dette gir muligheter til å se hvordan folk oppfatter disse ulike gruppene. I tillegg har databasen noe informasjon om hvilke faktorer som kan påvirke status og tillit (for eksempel kan lønn og karrieremuligheter påvirke et yrkes status/prestisje).

Metode og datainnsamling

Datainnsamlingen ble gjennomført av TNS Gallup ved bruk av nettskjema sendt til et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 80 år. 4000 personer svarte. Svarprosenten er 41 prosent, og undersøkelsen er vektet i henhold til offentlig statistikk.

Spørsmålene er til en viss grad inspirert av European Social Survey. Dette gir muligheten til å sammenligne med tidligere funn der spørsmålene overlapper, men også til å tilføre ny kunnskap der hvor vi har samlet inn ekstra info for yrkesstatus/prestisje, hvilken status profesjonene burde ha, og tillit til profesjoner. Alle disse tre variablene er nye i norsk sammenheng.

Her er noen av spørsmålene:

• Ulike yrker har ulik status. Her er en skala som går fra 1 som betegner laveste status, til 7 som betegner høyeste status. Hvordan tror du folk flest vil vurdere yrkenes status?
• Hvilken status mener du hvert av følgende yrker burde ha?
• Ulike mennesker har ulik grad av tillit til yrkesutøvere. Her er en skala som går fra 1 som betegner ingen tillit, til 7 som betegner meget stor tillit. Hvor stor tillit har du til følgende yrkesgrupper?

I tillegg ble det spurt om tillit til ulike aktører i utdanningssektoren, helsesektoren og til ulike sentrale samfunnsinstitusjoner.

Dataene inkluderer også bakgrunnsvariabler, som kjønn, sosial bakgrunn, alder, sivilstand, bosted, yrke og yrkesaktivitet, utdanning, om respondentenes sosiale nettverk, og om politisk plassering.