Profesjoner er yrkesgrupper som utfører eksperttjenester. De baserer seg på myndigheters og publikums tillit til deres fagkunnskap og yrkesetiske standarder. Når et yrke får autorisert status som profesjon, innebærer det en «lukking» av et område av arbeidsmarkedet.
Profesjoner kan brukes for å realisere politiske mål innen ulike felter, og de kan også selv spille en politisk rolle ved å definere behov, problemer og handlingsalternativer. Innen den offentlige sektor er en tillitsbasert profesjonsmodell én måte å organisere tjenesteproduksjon på.
Andre måter er gjennom målstyring eller gjennom såkalte kvasi-markeder, det vil si gjennom konkurranse og valgfrihet innen det offentlige tjenestetilbud.
Denne forskningsgruppen har som oppgave å studere relasjonene mellom ekspertise, politikk og etikk. Ambisjonen er å forene teoretiske og normative studier med empiriske studier av så vel historiske som samtidige forhold og prosesser.
Forskningsgruppeleder
Koordinator
Medlemmer
Mer om forskningen vår
Forskningen har følgende tre hovedtemaer:
Profesjoner som normative ordninger
I hvilken grad er profesjonell virksomhet styrt av interne normer, og hvilke konflikter foreligger mellom profesjonsstyring og andre typer styring, slik som markedsstyring og byråkratisk styring? Hva har vært grunnlaget for fremgangsrike profesjonaliseringsprosesser, og hva skjer når det oppstår nye kunnskapsområder, ofte på tvers av etablerte profesjoner? Hvilke er de sentrale normkonfliktene innen ulike profesjonelle virksomheter, og hva betyr utviklingen mot et mer pluralistisk og multikulturelt samfunn?
Profesjoner og samfunnsstyring
Hvilke roller spiller profesjonene i ulike modeller for samfunnsstyring, og hvilke er de aktuelle utviklingstrekkene? Hvilken rolle har profesjonene spilt i politikkutformingen på ulike områder, og hvilken rolle spiller de i dag på ulike politikkfelter? Kan profesjonene sies å kolonisere menneskers livsverden og å trenge tilbake det sivile samfunn? Eller er profesjonene en måte å ivareta solidaritet på i anonyme massesamfunn?
Profesjonsutøvelse og iverksetting av offentlig politikk
Som det siste leddet i iverksettingen av offentlig politikk, som bakkebyråkrater og portvakter, har profesjoner et utstrakt rom for skjønn. Hvordan tar profesjonelle sine beslutninger, hvordan resonerer de om hva som bør gjøres i enkelte tilfeller? Denne skjønnsutøvelsen kan ses som en forutsetning for behovstilpassing av tjenester. Samtidig reiser den problemer knyttet til rettferdig behandling og den demokratiske kontrollen av forvaltningen.
