I prosjektet søker forskerne ny kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse.
Målet for prosjektet er å frembringe kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse, og videreformidle kunnskapen til beslutningstakerne som utformer velferdsstat- og arbeidslivspolitikk for å minimere risiko for at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, reduserer arbeidstiden eller har høy bruk av offentlige ytelser.
Bakgrunnen for prosjektet er demografiske endringer som fører til et økt behov for at generasjonen under de aller eldste yter omsorg til gamle foreldre for å dempe etterspørselen etter omsorgstjenester, samtidig som at så mange som mulig jobber frem til oppnådd pensjonsalder.
Funn fra arbeidspakkene
Prosjektet er organisert i 5 arbeidspakker.
Arbeidspakke 1
I arbeidspakke 1 har vi ved hjelp av registerdata undersøkt hvordan omsorgsforpliktelser påvirker barnas yrkesaktivitet. Analyser viser at yrkesinntekt faller rundt enslig forelders død, hvor behov for uformell omsorg kan være spesielt stort. Det er en liten nedgang i sysselsetting like før og etter dødsfallet. Sannsynlighet for å være langtidsmottaker av trygd øker litt, og i størst grad for døtre.
Videre viser analyser at sysselsetting og inntekt reduseres, og at barns legemeldte sykefravær øker, når foreldre opplever helsesjokk, som hjerneslag og hoftebrudd. Effektene er små, og litt større for døtre.
Arbeidspakke 2
I arbeidspakke 2 er det i 2022 gjennomført en undersøkelse blant 6049 informanter om erfaringer med å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre. Hjelp med å bruke digital teknologi er den vanligste typen hjelp barn gir gamle foreldre. Mange gir og ulike typer praktisk hjelp, men svært få pleier foreldre.
Foreldres helse, om de bor alene og om de er bosatt i en institusjon eller ikke, er de viktigste faktorene som bestemmer om og hvor mye barna hjelper. Det er liten eller ingen sammenheng mellom barnas kjønn, sosioøkonomiske bakgrunn, type arbeidssted barna jobber på og omsorg til foreldre.
Omsorgsgiving fører ikke til redusert arbeidstid eller exit fra arbeidsmarkedet, men til fravær. Både betalt og ubetalt permisjon, og sykelønnsordningen blir brukt for å hjelpe foreldre.
Arbeidspakke 3
I arbeidspakke 3 har vi undersøkt handlingsrommet arbeidstakere har til å kombinere rollene som arbeidstaker og omsorgsgiver. Vi gjennomførte i 2022 og 2023 case studier i fire bedrifter i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom intervjuer med 34 arbeidstakere, fire gruppeintervjuer med tillitsvalgte og fire gruppeintervjuer med ledere utforsket vi hva det innebærer å ta seg av foreldre samtidig som man er i jobb, og hvordan dette håndteres på arbeidsplassen.
Det generelle bildet er at leder og arbeidsgiver har liten oversikt over omfang av arbeidstakere som har en slik omsorgsforpliktelse. Mange arbeidstakere opplever at det i stor grad er et individuelt ansvar å håndtere situasjonen de står i, og mange etterlyser formelle og rettighetsbaserte ordninger.
Arbeidsplassene har ulike arbeidstidsordninger og ansattes mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag varierer mellom de ulike arbeidsplassene. Arbeidstidsordninger og mulighet for fjernarbeid påvirker i stor grad arbeidstakeres handlingsrom. Fleksibilitet i tid og sted for når arbeid utføres, gjør det lettere å sjonglere flere roller og muliggjør å kunne være både en god arbeidstaker og en god sønn eller datter.
Ansatte i mer fleksible stillinger utøver flere omsorgsoppgaver innenfor normalarbeidstiden. Grensene mellom jobb og familie blir imidlertid flytende. Omsorgsoppgaver griper inn i arbeidstiden samtidig som arbeidsoppgaver griper inn i fritiden.
Krav om fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen gjør det vanskeligere å følge opp foreldre, spesielt å kunne følge opp helse- og omsorgstjenester på dagtid.
Uavhengig av arbeidssted og stilling strekker arbeidstakere seg langt. Jobben prioriteres høyt, og det er først og fremst egen fritid som ofres.
Arbeidspakke 4
I arbeidspakke 4 ble det i 2023 gjennomført case-studier i sykehussektoren i Sverige og Danmark. Funn fra Danmark og Sverige skiller seg i svært liten grad ut fra de norske funn. Vi finner at det er få forskjeller på tvers av landene, og at det i stor grad er kjennetegn ved denne sektoren snarere enn ulikheter mellom landene som former arbeidstakernes erfaringer med å kombinere jobb og omsorg.
Arbeidspakke 5
I arbeidspakke 5 er det på basis av empiriske funn gruppert og diskutert virkemidler som kan fremme arbeidslivsdeltakelse blant omsorgsgivere til gamle foreldre.
Informanter i case-studien og spørreundersøkelsen oppgir at en større aksept for omsorgssituasjonen og bedre tilrettelegginger på arbeidsplassen, samt et større og mer variert tilbud av offentlige tjenester til foreldrene, vil gjøre det lettere å kombinere jobb og omsorgsgiving.
De ønsket og innføring av en rett til betalte permisjonsdager for å yte omsorg til foreldre, tilsvarende den betalte korttidspermisjonsordningen som foreldre kan bruke når barn blir syke. Om det innføres en slik permisjonsordning må det avklares om det er arbeidsgiver eller stat som skal dekke utgiftene.
Prosjektdeltakere
Samarbeidspartnere
Publikasjoner
Lizardi, E.R.; Fevang, E.; Røed, K. & Øien, H. (2024). Effects of Health Shocks on Adult Children’s Labor Market Outcomes and Well-Being. IZA DP No. 17232. Discussion Paper Series. IZA Institute of Labour Economics (docs.iza.org) (pdf)
Gautun, H. & Bratt, C. (2024). Caring for older parents in Norway – How does it affect labor market participation and absence from work?. Social Science & Medicine (sciencedirect.com)
Gautun, H. (2023). Omsorg til gamle foreldre i det digitaliserte samfunn. Kronikk publisert i Pensjonisten. September-utgaven. Utgiver: Pensjonistforbundet
Gautun, H. & Bratt, C. (2023). Help and Care to Older Parents in the Digital Society. Nordic Journal of Working Life Studies (tidsskrift.dk)
