Forskningsprosjektet skal gi ny og utfyllende kunnskap om hvilke forhold som har betydning for elevers trivsel og opplevelse av skolemiljø, hva som kan være årsaker til at elevers mistrivsel og negative opplevelser har økt de siste årene, og hvordan skoler arbeider med skolemiljøet.
Skolen utgjør et sentralt omdreiningspunkt i barn og ungdoms hverdagsliv. Elever tilbringer mye tid på skolen, samtidig som skolen griper inn i barnas sosiale liv også etter at siste skoletime er ferdig.
Hvordan elevene har det på skolen har stor betydning for deres psykiske helse og livskvalitet. Tilsvarende tar elever med seg erfaringer og opplevelser fra familieliv og fritid inn i skolehverdagen.
I de senere årene har det vært en negativ utvikling når det gjelder elevers skoletrivsel, mobbing og opplevelse av skolemiljøet.
I dette forskningsprosjektet har vi utviklet et innovativt og metodeoverskridende analytisk design for å gi ny og relevant kunnskap til skolenes arbeid med å fremme et trygt og godt skolemiljø.
Vi kombinerer forskjellige kvalitative og kvantitative metoder for å fange opp vekselvirkninger mellom forhold i og utenfor skolen, betydningsfull variasjon både mellom ulike grupper, skoler og geografiske områder, så vel som utvikling over tid.
I tillegg vektlegger vi et tydelig barne- og ungdomsperspektiv og involverer elever som aktive deltakere i forskning som angår dem selv.
De tre viktigste forskningsspørsmålene i prosjektet er:
- Hvilke forhold er av betydning for elevers trivsel og mistrivsel i skolen og deres opplevelse av skolemiljøet – som helhet og for ulike grupper av elever?
- Hvorfor vurderer elever skolemiljøet mer negativt nå enn for noen år siden?
- Hvordan arbeider skoler i praksis – og hva hemmer og fremmer utviklingen av et trygt og godt skolemiljø?
Vi benytter Elevundersøkelsen, Ungdata og Ungdata junior som datakilder til å undersøke de kvantitative problemstillingene knyttet til de to første forskningsspørsmålene, inkludert utvikling over tid.
For å undersøke elevers perspektiver på skolemiljø og erfaringer med trivsel og mistrivsel vil vi også intervjue elever med ulike erfaringer og analysere anonyme chat-data fra Blå Kors’ hjelpetjenester snakkommobbing.no og snakkompsyken.no.
Vi vil også involvere elever som medforskere gjennom workshops og undervisningsopplegg. De kvalitative elevdataene vil dessuten brukes til å avgjøre hvilke spørsmål fra surveyundersøkelsene Ungdata og Elevundersøkelsen vi vektlegger i de kvantitative analysene i prosjektet.
For å undersøke hvordan skoler jobber med det forebyggende skolemiljøarbeidet vil vi gjennomføre en survey blant skoleledere og kvalitative case-studier ved barne- og ungdomsskoler.
Hovedfokus i prosjektet er grunnskolens mellomtrinn og ungdomstrinn, fra 5. til 10. klasse.
