Offentlige utredningsutvalg har som oppgave å gi råd til myndighetene om hvilken politikk de bør gjennomføre. Begrunnelsen for oppnevnelsen av slike utvalg er et ønske om at de bidrar til bedre politisk styring.
Komiteer slik som Bioteknologirådet gir råd til regjeringen om hvordan de skal håndtere vanskelige etiske problemstillinger. Disse etiske komiteene består blant annet av, medlemmer som arbeider profesjonelt med etikk slik som bioetikere, filosofer og teologer. Selv om det er høyst uklart om det finnes personer som er moralske eksperter, forventes det at disse komiteene skal bidra med en eller annen form for etisk ekspertise inn i styringssystemet.
I avhandlingens første artikkel utforskes spørsmålet om hvordan etikkomiteer bør fungere. Det gjøres ved å beskrive fire ulike modeller som skiller seg fra hverandre langs to akser. Det første handler om hvordan man besvarer spørsmålet om hvorvidt moralsk ekspertise finnes. Den andre aksen handler om hvem som er komiteens hovedpublikum; styresmaktene eller befolkningen. Artikkelen er publisert i Res Publica (link.springer.com).
Spørsmålet om moralsk ekspertise og sammensetning av etikkomiteer er gjenstand for diskusjon i avhandlingens andre artikkel. Den utforsker hvorvidt det er fruktbart å bruke filosofen John Rawls konsept om helhetlige verdensanskuelser (comprehensive doctrines) for å identifisere moralske eksperter. Hvis vi anlegger et slikt perspektiv er det naturlig å tenke at etiske komiteer blant annet bør være sammensatt av moralske eksperter fra ulike helhetlige verdensanskuelser. Artikkelen er på trykk i Bioethics (onlinelibrary.wiley.com).
I den tredje artikkelen i avhandlingen analyseres Bioteknologirådets arbeid basert på intervjuer som er gjennomført med medlemmer av rådet.
Avhandlingens fjerde artikkel tar for seg hvilken betydning den politiske konteksten komiteene arbeider innenfor har å si for dets arbeid. Med utgangspunkt i deliberativ demokratiteori diskuteres blant annet hvordan komiteene bør forholde seg til spørsmålet om offentlig fornuft.
Hovedveileder er professor Anders Molander, OsloMet.
Biveileder er førsteamanuensis Silje Maria Tellmann, Universitetet i Sørøst-Norge (usn.no).
