Evaluering av ny kompetansemodell

Evaluering av ny kompetansemodell: desentralisert ordning for skole og yrkesopplæring, og oppfølgingsordningen.

Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å evaluere den nye modellen for kompetanseutvikling i skolen. 

Evalueringen omfatter ordningene for desentralisert kompetanseutvikling i skole og yrkesfag, samt oppfølgingsordningen. Evalueringsprosjektet starter opp høsten 2019 og vil gå over seks år, fram til og med høsten 2025.

Hovedutfordringer

Bakgrunnen for den nye kompetansemodellen er tre hovedutfordringer som er identifisert i evalueringer av nasjonale satsinger på kompetanseutviklingstiltak:

1. Tiltakene har i for liten grad vært lokalt tilpasset og forankret.
2. De har tatt for lite hensyn til at implementering er krevende og tar tid.
3. De har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til informasjonen om tiltak har måttet gå gjennom mange ledd før den har nådd dem som skal gjennomføre dem.
4. De har i liten grad ført til reell og varig endring i måten kommuner, skoler og lærere jobber på (Meld. St. 21 (2016-2017): 89-90)).

OsloMets evalueringsprosjekt tar utgangspunkt i at den nye kompetansemodellen representerer et skifte i statens styring og strategiske tenkning rundt kompetanseutvikling i skolefeltet. 

Viktige premisser for det nye styringsgrepet er at kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen og yrkesopplæringen blir bedre ved:

1. Desentralisering av ansvaret fra nasjonalt nivå til regionalt/lokalt nivå.
2. Koordinert bruk av økonomiske insentiver som i større grad stimulerer til lokalt tilpasset tiltaksutvikling.
3. Endring av relasjonen mellom skoler/skoleeiere og UH-sektor fra bestiller/tilbyder-relasjon til  gjensidig partnerskapsrelasjon.
4. Flytting av ansvar for fordeling av ressurser til aktører som er tettere på skolene.
5. Gjensidig læring og feedback-sløyfer hos og mellom dem som utformer og gjennomfører tiltakene, samt gjennom samarbeid, dialog og læring mellom skoler/skoleeiere, statsforvalter og UH-sektor.  

Formål

Det overordnede formålet med evalueringen er å gi kunnskap om styrker og svakheter ved praktiseringen av de tre ordningene. Et viktig mål på tvers av ordningene er å identifisere suksessfaktorer som styrker det langsiktige kvalitetsutviklingsarbeidet hos skoler og skoleeiere. 

Sentrale forskningsspørsmål knytter seg til fylkesmannens og fylkeskommunens rolle i fasilitering og oppfølging av ordningene, lokal forankring og involvering i kompetanseutviklingstiltakene og de ulike samarbeidspartnernes roller.

Metode og kompetanse

Evalueringsprosjektet er lagt opp som et «mixed methods»-design, som omfatter spørreskjemaundersøkelser til relevante aktørgrupper i ordningene og kvalitative data som dokumentanalyser, observasjon av samlinger og intervjuer med viktige aktører og samarbeidspartnere på alle nivåer i skole, yrkesopplæring og UH-sektor. 

Evalueringsprosjektet utføres av et erfarent forskerteam fra ulike institutter ved OsloMet - storbyuniversitetet: Selma Therese Lyng, Elin Borg, Knut Fossestøl, og Eric Breit, Leif Christian Lahn og Hedvig Skonhoft Johannesen (Institutt for yrkesfaglærerutdanningen), Trine Myrvold (Norsk institutt for by- og regionforskning) og Sølvi Mausethagen og Hege Hermansen (Senter for profesjonsstudier).