Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud

Idunn Seland

Seland er prosjektleder for NOVAs evaluering av ordningen med fylkesvise mobbeombud. Hun har ph.d. i sosiologi og hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og har vært ansatt ved NOVA siden august 2017.

Som tidligere forsker ved NIFU har Seland ledet tre evalueringer på vegne av Utdanningsdirektoratet og deltatt i en rekke forskningsprosjekter og evalueringer som på ulike vis analyserer skoleeier- og skolelederrollen samt ansvar og samarbeid i nasjonal, regional og lokal utdanningsforvaltning.

Særlig relevant for evalueringen av fylkesvise mobbeombud er Selands forskningsmessige erfaringer fra arbeid med de fylkesvise utviklingsveilederne i satsningen Ungdomstrinn i utvikling, og forarbeidet til «Et lag rundt eleven» (NIFU 2017 -). Det sistnevnte prosjektet, hvor Seland var sentral i søknadsprosessen, tematiserer i særlig grad elevers læringsmiljø og rett til et godt psykososialt miljø. 

Mira Aaboen Sletten

Sletten har ph.d. i sosiologi og er forsker II ved NOVA, Seksjon for ungdomsforskning. Hennes særlige forskningsinteresser inkluderer frafall og gjennomføring i videregående, tidstrender i psykisk helse og levekårsforskning med et ungdomsperspektiv.

Sletten har skrevet doktorgrad om betydningen av deltagelse og inklusjon blant jevnaldrende i ungdomstiden. Hun har videre jobbet med to større evalueringsprosjekter i forbindelse med Ny GIV – den nasjonale satsningen for økt gjennomføring i videregående (2011-13), og har en sentral rolle i et av fire forskningsprosjekt finansiert av Program for bedre gjennomføring – spor 2: En klynge-randomisert evaluering av IKO-modellen.

Sletten jobber primært med kvantitative forskningsmetoder og har inngående kjennskap både til datainnsamling og analyse av spørreskjemadata. I perioden 2011–2015 jobbet Sletten med utvikling av og var prosjektleder for Ungdata-undersøkelsene. 

I NOVAs evaluering av fylkesvise mobbeombud arbeider Sletten med forberedelse, innsamling og analyse av alle kvantitative data i evalueringen. 

Ingunn Marie Eriksen

Eriksen har ph.d. i kulturstudier (2013) fra UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer ungdoms jevnalderrelasjoner, skolemiljø, mobbing og psykiske helse, samt betydningen av etnisitet og kjønn i unges liv. Hun har primært jobbet med kvalitative forskningsmetoder, både intervju og feltarbeid.

Særlig relevant i denne forbindelse er hennes forskning på mobbing og skolemiljø. Hun har studert mobbing institusjonelt gjennom analyser av skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø, hvilke skolemiljøtiltak som hjelper i arbeidet mot mobbing og i hvilke tilfeller tiltak ikke treffer (Eriksen og Lyng 2015, 2018), og også studert hvordan det erfaringsmessige nivået av mobbing er koblet til det strukturelle gjennom analyser av kjønn og mobbing, og hvordan ulike aspekter av mobbing oppleves av eleven selv og mennesker på i ulike nivåer i skolen (Eriksen og Lyng 2016; Eriksen 2018).

I NOVAs evaluering av fylkesvise mobbeombud arbeider Eriksen med innsamling og analyse av data fra mobbeombudene og forberedelse av spørreundersøkelsene.

Seland, I., Eriksen, I.M., Løvgren, M. & Sletten, M.A. (2020). Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole. Utvidelse til landsdekkende ordning 2018–2020. NOVA Rapport 11/20 (fagarkivet.oslomet.no)

NOVAs evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud skal besvare denne hovedproblemstillingen: 

I hvilken grad sikrer ordningen med fylkesvise mobbeombud likeverdighet i alle barnehagebarn og elevers rett til et trygt og godt miljø fritt for mobbing, vold, diskriminering og krenkelser i skolen og i barnehagen? 

I evalueringen vil vi redegjøre for mobbeombudenes faglige kompetanse, faglige nettverk, administrative plassering, deres mandatsforståelse og deres arbeidsoppgaver. Vi vil videre vurdere i hvilken grad disse ulike kjennetegnene ved mobbeombudene og deres organisering i fylkene er hensiktsmessig sett i lys av ulike forståelser av ombudsrollen. 

Om mobbeombudets organisering og arbeidsoppgaver er hensiktsmessige må også vurderes i lys av hvilken erfaringer sentrale aktører har med ombudet. I hvilken grad ombudene faktisk sikrer barnehagebarn og elevers rett til et trygt og godt miljø fritt for mobbing, vold, diskriminering og krenkelser kan først og fremst bestemmes av erfaringer fra dem som skal få hjelp av mobbeombudet, det vil si foreldre og elver, eiere og ledere av skoler og barnehager.

I hvilken grad ombudene bidrar til forebygging, dialog, tverrfaglig oppfølging, erfaringsdeling og støtter andre instanser som har til oppgave å forebygge og motarbeide mobbing, vold, diskriminering og krenkelser av barn og elever, krever i tillegg informasjon fra disse instansene. Et eksempel på en slik instans er det fylkeskommunale elev- og lærlingeombudet.

Organisering og oppgaver

Regjeringen Solberg har i oppdragsbrev til Kunnskapsdepartementet bedt om at det ble innført en ordning med fylkesvise mobbeombud fra høsten 2018. Mobbeombudet skal støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole.

Mandat

Mobbeombudene har et nasjonalt mandat. Dette mandatet kan utvides og spesifiseres av fylkeskommunene, som er ansvarlige for mobbeombudene. Ifølge det nasjonale mandatet skal mobbeombudet ha følgende oppgaver:

• Støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker om psykososialt miljø
• Jobbe forebyggende med informasjon til og opplæring for barn, elever og foreldre
• Skape dialog og bidra til god tverrfaglig oppfølging etter at saker er håndtert
• Bidra til dokumentasjon og erfaringsdeling i fylket og nasjonalt
• Støtte elev- og lærlingeombudet i arbeid med psykososialt miljø

Lokal tilpassing

Fylkeskommunen kan, gjennom egen delfinansiering av mobbeombudet og samarbeid med elev- og lærlingeombudet, tilpasse ordningen på en måte som synes hensiktsmessig lokalt.

Fylkeskommunen kan for eksempel:

• Vurdere om mobbeombudet skal gis oppgaver og målgrupper ut over nasjonalt mandat
• Vurdere tiltak for ytterligere styrking av mobbeombudets uavhengighet
• Vurdere tiltak for sterkere faglig forankring i samarbeid med lokale aktører
• Vurdere om det bør tildeles mer ressurser til ombudets arbeid i fylket

Ombudet vil kunne utarbeide en årlig statusrapport som behandles av både fylkesting og kommunestyrer i fylket.

Uavhengig

Mobbeombudet skal sikres en størst mulig grad av uavhengighet. Ansettelse i fylkeskommunens stab og samlokalisering med elev- og lærlingeombud er løsningen som anbefales av statlige myndigheter. Fylkeskommunen er skoleeier for videregående skoler, men ikke barnehage og grunnskole. Ved å avgrense mobbeombudets mandat til barnehage og grunnskole vil ombudet, også med ansettelse og plassering hos fylkeskommunen, være uavhengig av eiere for grunnskole og barnehage.

Samarbeid med elev- og lærlingeombudet

Elev- og lærlingeombudet arbeider for at elever og lærlingers rettigheter, inkludert retten til et godt psykososialt miljø, blir ivaretatt i videregående opplæring. Mobbeombudet vil gjennom et tettere samarbeid med elev- og lærlingeombudet kunne bidra med støtte i saker som vedrører psykososialt miljø i videregående opplæring, og samtidig være tydelig avgrenset til å ivareta sitt oppdrag overfor barn og elever i barnehage og grunnskole.

Et mål for slik samlokalisering er at elev- og lærlingeombudet og mobbeombudet kan dra nytte av kollegialt fellesskap, erfaringsutveksling i håndtering av saker og felles kompetanseutvikling på opplæringslovens kapittel 9A og læringsmiljøarbeid. Elev- og lærlingeombudet og mobbeombudet vil kunne fungere i team der det er hensiktsmessig, og som selvstendige aktører med tydelige avgrensede ansvarsområder, der dette er hensiktsmessig.

Fylkeskommunene skal gjennom tilbudet om medfinansiering gis rom til å finne hensiktsmessige løsninger i det enkelte fylke, blant annet om mobbeombudenes oppgaver og samarbeid med de eksisterende elev- og lærlingeombudene.

• Telemarksforsknings rapport om evaluering av prøveordning med mobbeombud i Buskerud, Østfold, Nordland og Hordaland 2014-2016 
• Barneombudets gjennomgang av fylkesmennenes behandling av saker i den nye håndhevingsordningen om elevenes skolemiljø