FoodStories har som mål å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse.
Vårt utgangspunkt er at mathistorie og -arv kontinuerlig inspirerer til kreativitet og innovasjoner, som igjen kan drive politiske endringer og svare på viktige samfunnsutfordringer. Vår hovedhypotese er at mattradisjoner og prosesser med heritagisering har stort potensial til å inspirere kreativitet og innovasjon, og dermed gi betydelig potensial for produkt- og tjenesteutvikling i den norske matverdikjeden.
Dette kan igjen øke inntektsmulighetene for lokale matprodusenter og leverandører og bidra til effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av lokale ressurser.
Prosjektet bygger videre på FoodLessons: Kulinarisk arv som en ressurs i bygging av Matnasjonen Norge 2030 (2021-2024). Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) via Forskningsrådet.
Hva er heritagisering?
Heritagisation oversettes ofte til “arvskapning” på norsk. Dette handler om å se på arv som en prosess, ikke bare noe fast. Vi spør ikke bare hva arv er, men også hva arv gjør. Det betyr å finne, skape og gjenskape betydninger og verdier gjennom nye tolkninger av gamle og kanskje glemte ingredienser, teknikker og retter. Arvskapning skjer i ulike situasjoner, hvor nye generasjoner og (lokal-)samfunn gir nye betydninger til det som regnes som arv.
Forskningsspørsmål
- Hvordan kan mathistorier og heritagiseringsprosesser brukes til kunnskaps- og forretningsutvikling i landbruks- og drikkevareindustrien?
- På hvilke måter kan mathistorier og heritagiseringsprosesser bidra til en økt andel av norskprodusert mat- og drikkekonsum?
- Hvordan kan mathistorier og heritagiseringsprosesser optimalisere utnyttelsen av lokale ressurser og redusere matsvinn?
- På hvilke måter kan mathistorier og heritagiseringsprosesser kreativt tolkes og tilpasses for å utvikle nye, kulturelt berikede kulinariske produkter som resonerer med dagens forbrukerpreferanser, samtidig som deres historiske essens bevares?
Konsortiet
Det er satt sammen et tverrfaglig konsortium bestående av forskere fra et bredt spekter av akademiske bakgrunner sosiologi, arkeologi, kulturhistorie, historie, økonomi, gastronomi, innovasjon, entreprenørskap og forbrukerstudier.
Prosjektet inkluderer også partnere fra den bredere kultursektoren og fagfolk som arbeider med ulike former for matkultur, matindustrier, samt utvalgte bønder og kokker.
På bildet
Plommeterte med skjørost fra Rørosmeieriet. Retten ble utviklet av Bocuse-kokkene Live Edvardsen og Eli Anne Rosvold Sundset til Dyrsku'n-arrangement om surmjølksost høsten 2024. Foto: Eline Kjøl Berg
Prosjektdeltakere
Prosjektdeltakere ved SIFO
Forskningspartnere
- Kulturhistorisk museum v/ Marianne Vedeler
- Hanen v/ Bernt Bucher-Johannesen
- Balholm v/ Åge Eitungjerde
- Stiftelsen Norsk Gastronomi v/ Arne Sørvig
- BI v/ Thomas Hoholm
- Nasjonalbiblioteket v/ Hege Stensrud Høsøien, Jens-Morten Hansen, Marthe Glad, Marthe Hommerstad
- Østfoldmuseene v/ Marianne Løken
- Maihaugen v/ Kristina Skåden
Utenlandske partnere (rådgivende styre)
- Lunds universitet v/ Håkan Jönsson
- Det grønne museum v/ Bettina Buhl
- Gøteborgs Universitet v/ Jenny Högström
Samarbeidspartnere
- Kunnskapsformidlerne/15sekunder v/ Aase Seglem Larsen og Lisbeth Michelsen
- Norges Bygdekvinnelag v/ Cecilie Aurbakken
- Matprat v/ Anne Zondag
- Opplysningskontoret for brød og korn v/ Torunn Nordbø
- Gartnerhallen v/ Annika Grundt
- Næringshagene Norge v/ Tone Ranheim
- Stiftelsen Norsk mat
- NorgesGruppen v/ Eivind Haalien
- Tidvis v/ Ragnhild Hutchison
- Kjekshus gård v/ Olav Lie-Nilsen
- Norges Vel v/ Hilde Tveiten Døvre
- Det Kongelige Hoff v/ Kaja Maria Ranveig Hjort og Sandra Lorentzen