Påvirker globalisering og internasjonalisering kjønnssammensetningen i akademia?
Hvordan skjer i så tilfelle dette? Har internasjonalisering noe så si for faglige satsninger innen ulike disipliner og påvirker dette igjen kjønnsbalansen? Dette er noen av spørsmålene som prosjektet Gender, citizenship and academic power (GAP) skal forsøke å svare på i lys av tre viktige trekk ved dagens institusjoner i norsk universitets- og høgskolesektor (UH-sektoren):
Rekruttering og karriereutvikling innen UH-sektoren har lenge vært underlagt nasjonale, og ofte lokale, praksiser, preferanser og spilleregler. Dette har ført til høy grad av intern rekruttering ved institusjonene i sektoren. Noe som kan forklare mannsdominansen i toppen av det akademiske stillingshierarkiet i likestillingslandet Norge; mannlige professorer har opp gjennom årene kunnet rekruttere og konsolidere karrierene til hjemmeavlede kandidater som i høy grad har lignet dem selv, både faglig og sosialt. Dette er nå i kraftig endring med en økende grad av rekruttering av utenlandske forskere til norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Internasjonalisering og globalisering kan dermed tenkes å påvirke kjønnssammensetningen ved disse institusjonene. Spørsmålet er hvorvidt og hvordan dette i så tilfelle foregår.
Karriereløpet i Akademia har gjerne vært tenkt som en merittbasert, rettlinjet bevegelse frem mot et mål – professoratet – med enkelte stasjoner underveis – Ph.D. og post-doc.-perioder, samt førsteamanuensisstillingen. Hvordan organisatoriske praksiser og kulturer – og endringer i disse - påvirker dette løpet for individer og grupper vet vi imidlertid lite om. Enda mindre vet vi om hvordan kvinnelige og mannlige akademikere med utenlandsk bakgrunn opplever og håndterer hverdagen og kulturen ved norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.
Institusjonene i den norske UH-sektoren preges ikke bare av vertikal kjønnsubalanse med stadig færre kvinner etter hvert som man nærmer seg toppen av stillingshierarkiet. Det er også slik at kvinner og menn befinner seg i ulike deler av akademia, altså innen ulike fag og disipliner. Denne horisontale kjønnsubalansen kan minne om kjønnsdelingen vi ellers ser på arbeidsmarkedet. Spørsmålet er om og hvordan internasjonalisering og økt akademisk mobilitet påvirker disse to formene for kjønnsubalanse.
Mer om GAP
GAP skal utforske hvordan globalisering og internasjonalisering påvirker kjønnssammensetningen i forskning og høyere utdanning med klimaforskning og klimaforskere ved fire ulike institusjoner som case. Vi skal se på hvordan endringer i den akademiske demografien (det vil si når det gjelder kjønn og nasjonalitetsmangfoldet blant forskerne) påvirker organisasjonene når det gjelder rekrutteringspraksiser, maktforhold, lokale forskningssatsninger og faglige prioriteringer.
GAP er designet som tre ulike arbeidspakker som kombinerer kvantitative og kvalitative datakilder og metoder. Arbeidspakkene skal munne ut i analyser som vil utforske
- a) kjønnsubalanse i den norske UH-sektoren i lys av det komplekse samspillet mellom globale, nasjonale og lokale føringer og strukturelle, organisatoriske og kulturelle forhold i akademia,
- og b) betydningen av internasjonalisering for institusjonelle og faglige dynamikker, arbeidsbetingelser og organisasjonskulturer i sektoren.
Funn og analyser fra arbeidspakkene skal diskuteres og utvikles til anbefalinger til institusjonene gjennom en rekke læringsplattformer som skal arrangeres i løpet av prosjektperioden. Læringsplattformene utgjør en egen arbeidspakke og skal inkludere institusjonene som involveres i prosjektet, forskerne, fagorganisasjoner i sektoren og sentrale myndigheter. Denne arbeidspakken skal legge til rette for felles refleksjon og kunnskapsbygging rundt kjønnsbalanse i en sektor preget av stadig mer internasjonalisering.
