I prosjektet ønsker vi å undersøke hva som kan bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning, og hvordan gutters og jenters karakterer henger sammen med utdannings- og yrkesaspirasjoner.
Fra ungdomsskole via videregående skole og høyere utdanning
I forskningsprosjekt Safety-VET studeres utdanningsforløp fra ungdomskolen via videregående skole og høyere utdanning. Prosjektet følger en gruppe osloungdom fra ungdomsskolen og ut av videregående opplæring.
Målet er å utvikle ny kunnskap om viktige faktorer for gode overganger fra ungdomskolen via videregående skole og over i høyere utdanning og arbeid med vekt på elevgrupper som har potensiell risiko for ikke å fullføre utdanningen.
Prosjektet tar utgangspunkt i LUNO-studien gjennomført ved NOVA med Kristinn Hegna som prosjektleder. LUNO er en surveystudie av ungdom i Oslo født i 1992 og deres utdanningsforløp fra ungdomsskole via videregående skole og høyere utdanning.
Et utvalg av respondentene fra LUNO-undersøkelsen er fulgt opp videre gjennom påkobling av registerdata. Dette gjelder opplysninger fra nasjonale prøver og opplysninger fra Norsk offentlig utdanningsdatabase (NUDB).
Informasjon om Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB)
Det er Statistisk sentralbyrå som administrerer NUDB og dataene som er lagret i databasen. I databasen er det lagret utdanningsopplysninger om personer i Norge, både fra grunnskolen, videregående skole og eventuell høyere utdanning.
Vi har tilgang til følgende opplysninger:
- påbegynte utdanninger på videregående nivå i årene 2008–2020
- fullførte videregående utdanninger
- inngåtte lærlingkontrakter
- oppnådd kompetanse på videregående nivå
- grunnskolepoeng fra grunnskolen
Disse opplysningene fra NUDB er koblet til svar fra spørreskjemaene ved hjelp av en kodenøkkel som oppbevares av Statistisk sentralbyrå.
Da opplysningene fra NUDB ble sendt fra SSB til NOVA/OsloMet, var det ikke navn eller fødselsnummer på dem, og vi har derfor ingen direkte opplysninger om hvilke utdanningsopplysninger som er registrert på deg, eller om eller hvem som har svart hva i spørreskjemaundersøkelsene.
Oppbevaring og behandling av registerdata fram til 31.12.2024
Den koblede informasjonen fra dette dataregisteret vil brukes til forskning frem til 31.12.2024. Alle informanter det er innhentet registerdata om, vil derfor – så langt det er praktisk mulig – i løpet av 2023 motta informasjon om at disse opplysningene oppbevares og behandles fram til slutten av 2024.
Ved prosjektslutt 31. desember 2024, vil dataene bli fullstendig anonymisert og deltagerregisteret som oppbevares hos SSB vil slettes.
Om behandling av personopplysninger
Datasettet oppbevares i dag på en egen server i Tjenester for sensitive data (TSD). TSD oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata og krever to-faktor-bekreftelse. Kun utvalgte forskere har tilgang til Safety-VET-serveren på TSD og prosjektleder styrer hvem som har tilgang (uio.no).
LUNO har egen konsesjon hos Datatilsynet datert 31.01.2013 (deres referanse: 12/00678-8/EOL. NSD sin referanse 30553). I runde 1 og 2 ble det innhentet samtykke fra foreldre og barn, i 3. runde ble det vurdert at ungdommene selv kunne få informasjon og samtykke til deltakelse.
I spørreskjemadata kommer det frem det opplysninger som i kombinasjon regnes som indirekte identifiserende. Flere av de sensitive opplysningene (spørsmål om vold, bruk av helsetjenester, bosted, foreldrenes yrke og fødeland) som ble innhentet, er i ettertid slettet eller minimert og inkluderes ikke lenger i datasettet.
De registrerte som har deltatt i runde 3, har tidligere fått informasjon og gitt aktivt samtykke til påkobling av registerdata. De registrerte i runde 1 og 2 har fått informasjon, men med mulighet til å reservere seg mot påkobling av registerdata. De registrerte i alle rundene er informert om at Safety-VET innhenter registerdata som vil oppbevares fram til 31.12.2018.
Mer informasjon om prosjektet og registrerte opplysninger
Deltagere fra LUNO-undersøkelsen som ønsker mer informasjon om behandling og oppbevaring av opplysninger fra dem som inngår i SAFTY-VET, prosjektet kan ta kontakt med prosjektleder:
LUNO-studien: overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring
Prosjektet tar utgangspunkt i LUNO-studien gjennomført ved NOVA med Kristinn Hegna som prosjektleder. LUNO er en surveystudie av ungdom i Oslo født i 1992 og deres utdanningsforløp fra ungdomsskole via videregående skole og høyere utdanning.
Det er samlet inn opplysninger fra ungdommene i LUNO gjennom tre runder med spørreskjema, fra de gikk i 9. klasse (2006), 10. klasse (2008) og 2. klasse videregående skole (2009/2010). Ikke alle de registrerte er med videre til alle tre rundene av datainnsamling.
Dataene er blant annet brukt til å undersøke forskjeller og likheter mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn innenfor temaområder som venner, familie, skole, valg av videregående utdanning og framtidsplaner. Se mer i NOVA-rapport 5/12 «Vennskap, utdanning og framtidsplaner» (oda.oslomet.no).
Hva bidrar til fullføring av yrkesfaglig utdanning?
I perioden fra 2012 til 2017 var Safety-VET finansiert av programmet FINNUT: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren i Norges forskningsråd. Prosjektnummer: 212293: Qualification and social inclusion in upper secondary VET - Longitudinal studies on gendered education and marginalized groups (prosjektbanken.no). Prosjektleder var Kristinn Hegna.
I dette prosjektet ble et utvalg av respondentene fra LUNO-undersøkelsen fulgt opp videre gjennom påkobling av registerdata. Dette gjelder opplysninger fra nasjonale prøver og opplysninger fra Norsk offentlig utdanningsdatabase (NUDB).
Prosjektet hadde som målsetning å finne ut hva som kunne bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning. Mange elever har økt risiko for frafall. Når risikoen for frafall er til stede og nesten halvparten av elevene slutter på yrkesfag, hva er det som kan bidra til at unge blir?
Se lenken til prosjektbanken over for å se publikasjoner fra prosjektet.
Kjønnsdelte utdanningsvalg og ungdommenes utdannings- og yrkesaspirasjoner
I dag brukes dataene fra LUNO og Safety-VET til å besvare nye problemstillinger relatert til frafall i yrkesfaglig utdanning. Ved å koble på nye runder med registerdata kan vi fortsette å følge de ungdommene som gikk på ungdomsskole og i videregående opplæring på begynnelsen av 2000-tallet.
Vi utforsker, både ved hjelp av de longitudinelle surveydataene og registerdata, faktorer som kan være av betydning for å fullføre videregående skole og starte i høyere utdanning.
Vi er særlig opptatt av betydningen av kjønnsdelte utdanningsvalg og ungdommenes utdannings- og yrkesaspirasjoner. Et viktig spørsmål er hvordan gutters og jenters karakterer henger sammen med utdannings- og yrkesaspirasjoner.
