Likhet og multikulturalisme

Utgangspunktet for dette prosjektet var en interesse for paradokser som oppstår i forholdet mellom de to dels overlappende, dels motsetningsfylte idealene likhet og multikulturalisme.

Feltarbeid ble utført i en grunnskole i Oslo og en grunnskole i Amsterdam, og det innsamlede materiale ga grunnlag for en komparativ analyse. I den europeiske debatten om multikulturalisme søkes motsetninger mellom likhet og multikulturalisme gjerne unngått gjennom å knytte de to idealene til hvert sitt sosiale domene; likhet til det offentlige og multikulturalisme til det private.

Skolen er en av de samfunnsinstitusjoner som mest eksplisitt medierer mellom de to domenene. Som offentlig verdi- og kunnskapsformidler har den en oppdragerrolle som den deler med hjemmene, som representerer det private domene. I skolen blir skillet mellom offentlig og privat dermed flytende og gjenstand for forhandlinger. Prosjektet fokuserte på hva som skjer når de to idealene samtidig skal settes ut i livet i skolehverdagen. I praksis innebærer det en utforskning av hvordan det som oppfattes som viktig forskjellighet begrepsfestes og håndteres av lærere og elever.

Diskusjoner om et flerkulturelt samfunn må forstås på bakgrunn av hvordan majoritetsbefolkningen ser på seg selv og på de grunnleggende verdier som former både samfunnet og det nasjonale selvbildet. Hva man mener med demokrati er også nært knyttet til slike diskusjoner. I Nederland er det toleranse og frihet som sammen har den mest sentrale rolle, mens det i Norge er likhet som oppfattes som det viktigste og mest verdifulle nasjonale særtrekk. I avhandlingen, som er basert på et halvt års feltarbeid i en grunnskole i Oslo og et tilsvarende feltarbeid i en grunnskole i Amsterdam, vises det hvordan dette kommer til uttrykk i skolehverdagen i de to landene. Skolesystemet i Norge (enhetsskolen) er bygd opp rundt ideen om likhet, mens skolesystemet i Nederland er formet av ideen om toleranse og frihet som det sentrale.

Dette gir helt ulike rammer for hvordan barn lærer å håndtere forskjellighet, og for hvilke nasjonale selvbilder som formidles. Det gir også helt ulike premisser for diskusjonene om innvandring og det flerkulturelle samfunn, ved at det i Norge er likhetens grenser som utfordres, mens det i Nederland er toleransens grenser som blir viktige.

Prosjektet var Seebergs doktorgradsprosjekt.