Luksus, korrupsjon og global etikk: mot en kritisk kulturteori om svindelens moraløkonomi (LUXCORE)

Hvorfor øker korrupsjon på verdensbasis, selv om alle relevante internasjonale organisasjoner er enige i at den må bekjempes?

Alle er mot korrupsjon. Haider al-Abadi, tidligere statsminister i Irak, har uttalt at korrupsjon er farligere enn terrorisme. Kofi Annan og pave Frans er enige om at korrupsjon er et moralsk onde, og løsningen er en global etikk. 

Men hvorfor har de tallrike tiltakene rettet mot å heve den etiske standarden og øke transparens og ansvarlighet så liten effekt?

For å svare på disse avgjørende spørsmålene bruker LUXCORE teorier og kvalitative metoder fra antropologi, kritisk kriminologi og kulturteori, med det mål å utvikle en innovativ kritisk teori om korrupsjon. 

To grunnleggende innsikter

For det første er korrupsjon i seg selv understøttet av en kriminogen moralsk kultur, nemlig «svindelens moraløkonomi». 

For det andre er korrupsjon og luksus uløselig forbundet. Aktørene nyter godt av trassindustrien (defiance industry – leverer luksusvarer og tjenester som sikrer konfidensialitet) og etterlevelsesindustrien (compliance industry – hjelper aktører med å framstå som etiske). 

Trassindustrien er tuftet på svindelens moraløkonomi og former etterlevelsesindustrien som jo egentlig skulle bekjempe den. Flere etiske krav i form av parametre og tallverdier ser ikke ut til å være noen løsning. LUXCOREs hovedmål er å forstå hvorfor det er slik.

Arbeidspakker

Vi vil analysere svindelens moraløkonomi gjennom fire konkrete case-studier:

1. Av luksussektoren og trassindustrien
2. Etterlevelse i kultursektoren 
3. Politisk korrupsjon, populisme og antikorrupsjonsarbeid
4. Med det overordnede formål å generere en original og nyskapende teori om korrupsjon og svindelens moraløkonomi.

Det er kun et radikalt annerledes teoretisk perspektiv som vil gjøre det mulig å komme forbi dialektikken mellom trass og etterlevelse, en dialektikk som hindrer oss i å bekjempe korrupsjon.