Dette prosjektet utforsker hvordan høyre- og venstrepopulistiske bevegelser bruker jingles og musikk for å skape nye former for politiske deltakelse og kritikk under valgene i Brasil i 2018 og 2022.
Inspirert av nyere forskning på relasjonen mellom musikk og politikk vil prosjektet utvikle det nye konseptet ‘sonic policing’ som en prisme for å studere hvordan jingles og annen musikk brukes i presidentvalgkampanjer i dagens Brasil.
Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan høyre- og venstrepartier identifiserer populære sanger og tar valg i form av hvilke melodier og rytmer de skal bruke for å mobilisere velgere. Gjennom en serie intervjuer med politiske ledere og kampanjeledere i Allianza por Brasil og PMDB (høyrepartier) og PSOL og PT (venstrepartier) undersøker vi hvordan partier engasjerer og bruker musikk under valgkamper med hovedfokus på valget i 2022 og valget i 2018.
Analysen vil fokusere på:
- innbyggernes motstand mot eller begeistring for ulike jingles/valgkampsanger
- hvor mye penger som blir investert i slike former for politisk markedsføring
- hvor mye tid og energi som brukes på musisk politisering per nabolag (f.eks. repetisjoner av hver sang, desibelnivåer, og hvor lenge hver sang spilles)
- bruk av algoritmer for å bestemme hvilke sanger partiene skal investere i og hvor de skal spres digitalt
- bruk av sosiale medier for å spre jingles og politiske valgkampsanger og hvordan personer distribuerer disse via egne nettverk.
Vi fokuserer på forskjeller og likheter i hvordan venstre- og høyrepartier bruker jingles i valg, og gir en kritisk diskusjon av hvorvidt jingles bidrar til politisk manipulering eller politisk deltagelse i et Brasil som historisk har vært preget av klientelisme.
Denne studien gir et sårt tiltrengt perspektiv på de estetiske, emosjonelle, affektive aspektene ved politisk deltagelse og manipulasjon under valg via en unik studie av musikk og jingles (valgkamplåter) i Brasil.
Prosjektet er et delprosjekt av prosjektet: Algoritmisk styring og kulturer av politiarbeid: sammenlignende perspektiver fra Norge, India, Brasil, Russland og Sør-Afrika (AGOPOL) ledet av Christin T. Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI.
