Nye krav til helse og kompetanse i arbeidsmarkedet?

Prosjektet tar for seg mulige endringer i krav til kvalifikasjoner og helse som arbeidstakerne nå står overfor.

Nyere utviklingstrekk, som teknologiske endringer, endrede organisasjonsformer og globalisering fører til endringer i sammensetningen av jobber. Prosjektet har et fokus på utsatte arbeidstakere, med lave kvalifikasjoner og/eller helseproblemer.

Hvilke av utviklingstrekkene ovenfor virker mot, og hvilke utviklingstrekk virker for inkludering av arbeidstakere med funksjonshemminger, svak helse eller lave kvalifikasjoner?

For eksempel, mens restrukturering som følge av globalisering kan tenkes å gi færre muligheter for folk med helseproblemer eller få formelle kvalifikasjoner, kan vi godt tenke oss at robot-revolusjonen vil gjøre jobbene enklere å utføre for folk med funksjons- eller helseproblemer.

Samtidig, og kanskje som en respons til utviklingstrekkene nevnt ovenfor, er flere institusjonelle forhold i arbeidsmarkedet under endring.

Ikke-typiske arbeidskontrakter ser ut til å være i vekst, utsetting av arbeidsoppgaver skaper nye lag med ansvars- og kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og de som utfører jobbene, og både selvstendig og midlertidig arbeid ser ut til å være i vekst.

På den ene siden fremmer disse formene for arbeidstilknytning fleksibilitet, og kan fungere som springbrett for utsatte arbeidstakere, samtidig kan de stimulere til et A- og B-lag i arbeidsmarkedet: Hvem er påvirket av disse endringene, hvordan påvirkes sorteringen av folk inn og ut ikke-typiske kontrakter, særlig når det gjelder utsatte grupper med lave kvalifikasjoner, svak helse eller funksjonshemminger?

Prosjektet er også tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning (samfunnsforskning.no) ved Institutt for samfunnsforskning.