Prosjektet undersøker hva paternalisme er, og på hvilke måter det eventuelt kommer til uttrykk i legers kommunikasjon med pasienter.
En lege opptrer paternalistisk hvis hun tvinger, presser eller er uærlig med en pasient, fordi hun mener det er til det beste for ham. Eksempler på paternalisme i medisinsk etikk er tvangsbehandling; å unnlate å fortelle en pasient hvor alvorlig syk han er for å spare ham for bekymring; og å nekte å gi behandling som pasienten ønsker fordi pasienten vil kunne angre siden.
Prosjektet er tredelt:
For det første, vil jeg diskutere paternalisme som begrep i filosofisk og medisinsk-etisk litteratur, og argumentere for at det finnes en form for paternalisme som ikke dekkes av de kjente definisjonene.
For det andre, vil jeg undersøke på hvilke måter paternalisme eventuelt kommer til uttrykk i legers kommunikasjon med pasienter.
For det tredje, vil jeg diskutere når paternalisme kan være etisk forsvarlig.
Prosjektet er delvis basert på videoopptak av konsultasjoner ved et norsk sykehus.
Hovedveileder
Biveileder: Bjørn Hofmann, NTNU/Senter for medisinsk etikk, UiO.
