En undersøkelse av forholdet mellom pedagogisk forskning og lærerutdanning fra 1930 til i dag.
Synet på kunnskap, vitenskap, profesjon og utdanning er i stadig endring. Pedagogikken har det siste århundret vært preget av flere epistemologiske skifter som ikke bare hadde betydning for disiplinen, men også dens rolle i samfunnet. Skolen og lærerutdanningen har i den samme perioden vært gjenstand for en rekke reformer.
Med fokus på pedagogikkfaget i de offentlige lærerutdanningsinstitusjonene skal prosjektet forsøke å belyse på hvilken måte pedagogikken har satt sitt preg på lærerutdanningen og skolen. Ved å blant annet undersøke lærerutdanningens pensumlister, lærebøker, emnebeskrivelser, studieplaner og programerklæringer vil prosjektet forsøke å kaste lys over den skiftende rollen pedagogikken har hatt i utdanning av lærere til den norske skolen. Særlig vil det fokuseres på tre vendepunkt som kan dateres til 1930-, 1960- og 1990-tallet.
Prosjektet vil også forsøke å illustrere at pedagogikk, slik som annen vitenskap, ikke er en virksomhet som er fullstendig «objektiv» og løsrevet fra samfunnet. Med et slikt perspektiv blir det tydelig at politikk, økonomi og ideologi preger pedagogikken og kunnskapen den produserer.
Pedagogisk forskning har gjennom historien hatt ulike funksjoner og har blitt brukt til ulike formål av forskjellige aktører, noe som gjør at den har hatt en sentral rolle i å forme lærerutdanningen, skolen og samfunnet. Dermed er det tydelig at pedagogikken både preger og er preget av strømninger i samfunnet.
Hovedveileder
Biveileder
Espen Schaanning (UiO)
