En langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet og ledet fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo.
Arbeids- og sosialdepartementet ønsket å inngå en langsiktig forskningsavtale på temaene alderspensjon og yrkesaktivitet blant eldre. Bakgrunnen er pensjonsreformen som ble gjennomført i 2011, og de endringene som har skjedd i andre pensjons- og trygdeordninger i kjølvannet av denne. Departementet ønsker blant annet mer kunnskap om hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg det nye systemet, hvordan det nye pensjonssystemet omfordeler mellom ulike grupper, og i hvilken grad befolkningen kjenner til, og slutter opp om, de nye reglene for alderspensjon.
Prosjektorganisering
PensjonsLAB er etablert for å imøtekomme departementets kunnskapsbehov. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning, Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet løper over flere år, og vi vil ha løpende dialog med oppdragsgiver gjennom hele perioden. Vi vil også, i større grad enn i tradisjonelle forskningsprosjekter, legge vekt på kommunikasjon og formidling.
Mer om prosjektet
Arbeidet er organisert i fem temaområder:
Systemtrekk og systemendringer
Innenfor dette temaområdet skal vi studere problemstillinger knyttet til helheten i systemet, som hvordan de ulike elementene i det nye pensjonssystemet spiller sammen eller motvirker hverandre. Vi skal også gjøre mindre komparative studier der sentrale elementer i det nye norske systemet sammenlignes med tilsvarende ordninger i andre land.
Tilpasninger på arbeidstakersiden
Sentrale problemstillinger på dette området er hvordan eldre arbeidstakere tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Hvor vanlig er det at seniorer skifter jobb? Hvor vanlig er det å trappe ned til deltid, og å kombinere deltidsarbeid og uttak av pensjon? Hvor mange fortsetter å stå i krevende jobber til tross for helseproblemer og redusert arbeidsevne? Vi skal også studere forholdet mellom offentlig pensjon og privat sparing, og søke å undersøke om nedgangen i sysselsetting blant yngre har noen sammenheng med at seniorer står lengre i jobb.
Tilpasninger på arbeidsgiversiden
Pensjonsreformen, og den økte vekten på å få flere til å stå lengre i jobb, har også betydning for arbeidsgiverne. Under dette temaområdet skal vi undersøke betydningen av tilrettelegging på arbeidsplassen for å holde seniorene lengre i arbeid. Vi skal videre se på betydningen av aldersgrenser for stillingsvern, og på variasjoner i behovet for tjenestepensjoner som supplement til folketrygden i ulike bedrifter.
Fordelingsvirkninger og insentiver
Det foreligger etter hvert mye kunnskap om fordelingsvirkningene av den nye folketrygdpensjonen, men vi vet mindre om de samlede fordelingseffektene når også tjenestepensjonene regnes med. Å kartlegge virkningene av helheten i systemet blir sentralt innenfor dette temaet. Vil vi finne at det nye systemet omfordeler mest til de som i utgangspunktet har minst – også når vi regner inn tjenestepensjonene, inkludert AFP? Dette vil bli analysert både med henblikk på hvordan systemet omfordeler på et gitt tidspunkt (tverrsnitt) og i et livsløpsperspektiv.
Holdninger og oppslutning
Store sosialpolitiske reformer kan ikke videreføres over tid hvis de ikke har støtte i befolkningen. Under dette temaet skal vi se på hva befolkningen vet om det nye pensjonssystemet, og hva de mener om de prinsippene det baserer seg på.
Metode
De ulike temaene skal belyses ved hjelp av ulike metoder. Vi har tilgang til både registerdata og en rekke surveyundersøkelser, gjennomført på ulike tidspunkter og i ulike målgrupper. Det skal også gjennomføres en original survey under temaområde 5, om kunnskap og holdninger.
