PERSIST studerer frafall fra høyere utdanning, med særlig fokus på profesjonsutdanninger, og har som mål å utvikle teorier om studiefullføring og frafall, for å bedre forståelsen for forskjeller mellom utdanningsretninger.
Frafallet fra høyere utdanning er høyt i Norge sammenlignet med andre land (OECD, 2013), og dette frafallet har vært høyt på den politiske agendaen i årtier. Økt studiegjennomstrømning og -fullføring var viktige målsettinger for Kvalitetsreformen av høyere utdanning i 2003, uten særlig suksess.
I 2015 undersøkte Riksrevisjonen studiefullføring i norsk høyere utdanning og fant ingen forbedring. Bak den politiske bekymring for slikt frafall ligger antagelsen om at lav fullføring og høyt frafall innebærer tap av både tid og penger for så vel den individuelle student som for utdanningsinstitusjonene og storsamfunnet.
Det samfunnsmessige tap er kan hende aller størst ved frafall fra velferdsutdanninger som lærer- og sykepleierutdanning, hvor prognoser spår et betydelig framtidig underskudd på kvalifisert arbeidskraft. For institusjonene representerer studentfrafall et problem både for planlegging og dimensjonering, og reduserer inntektene.
Persistprosjektet kartlegger fullføring og frafall i høyere utdanning og vil undersøke variasjon mellom utdanningsretninger og -institusjoner. Betydningen av bakgrunnsfaktorer som kjønn, etnisitet og sosial klassebakgrunn står sentralt, og vi vil undersøke hvilke konsekvenser frafall har for ulike arbeidsmarkedsutfall.
Prosjektet vil også undersøke mulige grunner til frafall og hvorfor frafallet eventuelt varierer. Vi vil dermed utdype og videreutvikle toneangivende forklaringer av fenomenet.
Sammenligning står sentralt i prosjektet, av både ulike utdanningsretninger, institusjoner og land. Tall fra OECD tyder på at frafallsratene er betydelig høyere i Norge enn i Danmark og Storbritannia. Prosjektet tar derfor sikte på å sammenligne Norge med disse to landene.
Danmark er et av få land som har registerdata tilsvarende de norske, og vi vil gjøre sammenlignende analyser av slike data fra de to land. Vi vil både kartlegge forskjeller og likheter i frafall og fullføring mellom utdanningsprogram og institusjonstyper i de to land, og undersøke hvorvidt det er systematiske forskjeller mellom de som dropper ut og de som fullfører i arbeidsmarkedsutfall (som f.eks. lønn og sysselsetting).
Dersom arbeidsmarkedskonsekvensene av frafall er veldig forskjellige, kan det bidra til forklaringen av den langt høyere fullføringsraten i Danmark, og øke vår forståelse av fenomenet.
Prosjektet har fokus på korte profesjonsutdanninger, som sykepleie, allmennlærer og sosialarbeider. Ved å analysere data fra en spørreskjemaundersøkelse (StudData) kombinert med utdannings- og arbeidsmarkedsdata fra Statistisk sentralbyrås registre, vil vi undersøke betydningen av studentenes motivasjon for studiet, og deres tilfredshet med og integrering i studiemiljøet.
For å komme enda tettere på studentenes egne opplevelser, erfaringer og forståelser, vil vi også gjennomføre en kvalitativ komparativ undersøkelse av sykepleiestudenter i Norge og Storbritannia.
Prosjektet består av fire arbeidspakker (WP)
Arbeidspakke 1
WP1 analyserer registerdata for å kartlegge likheter og forskjeller mellom institusjoner, utdanningsprogrammer og disipliner i fullføring og frafall. Videre vil vi gjennom komparative analyser av norske og danske registerdata, forbedre forståelsen av fenomenet og komme nærmere forklaringer av likheter og forskjeller mellom de to land.
Arbeidspakke 2
WP2 tester Tintos paradigmatiske modell for studentavgang ved å analysere StudData om betydningen av studenters engasjement (commitment) og integrasjon, som måles både ved studiestart og mot slutten av studiene. Dette muliggjør en test av gyldigheten av Tintos modell utenfor USA.
Arbeidspakke 3
WP3 har et kvalitativt design og fokuserer studenters akademiske erfaringer, deres erfaring med praksisopplæring og mulige konsekvenser av slike erfaringer for fullføring og frafall. I delprosjektet vil det gjennomføres intervjuer med studenter og fagansatte for å identifisere utfordringer sykepleiestudenter møter, både før studiestart og underveis i studiene.
Data vil samles inn med tanke på sammenligning med et lignende prosjekt gjennomført i Storbritannia, og for å sikre sammenlignbarhet, vil vi samarbeide tett med forskeren ansvarlig for det britiske prosjektet.
Arbeidspakke 4
WP4 vil undersøke arbeidsmarkedskonsekvensene av frafall. Registerdata muliggjør analyser av utfall som arbeidsmarkedsstatus, sysselsetting, inntekt og yrke.
Disse analysene vil sammenlignes med tilsvarende analyser av danske registerdata, for å undersøke hvorvidt og i hvilken grad forskjeller mellom de to lands fullføringsrater kan spores til forskjeller i de to lands arbeidsmarkeder.
