En historisk analyse av ulike argumenter og aktører som har bidratt til legitimeringen av kvinners innpass i politiet.
Den høye kvinneandelen ved politiets grunnutdanning i dag bemerkelsesverdig sett i lys av politiets status og opprinnelig maskuline identitet. I 2021 var 60% av studentene som ble tatt opp til Politihøgskolens bachelorutdanning kvinner, og ved studiested Oslo var kvinneandelen hele 70%. En utbredt hypotese i forskning om kvinners innpass i mannsdominerte profesjoner, er at kvinners inntog var et resultat av behov for billig arbeidskraft og «kvinnelige egenskaper» på enkelte arbeidsområder.
Ved å kartlegge elev – og studentmassen ved Politi(høg)skolen i perioden 1920-2020 fant jeg at flere aktører, blant andre Norsk kvinnesaksforening, har kjempet en lang kamp for kvinners innpass i politiet og politiutdanningen. Mitt ph.d.-prosjekt vil undersøke hvorvidt den høye kvinneandelen som rekrutteres til politiets grunnutdanning i dag kan forklares ved å undersøke hvilke argumenter og aktører som har bidratt til legitimeringen av kvinner innpass i politiet over tid.
Prosjektets problemstilling er todelt og vil for det første utforske hvilke argumenter som har blitt benyttet for å legitimere kvinners innpass i politiet. Det andre leddet av problemstillingen består i å undersøke hvilke grupper/aktører som har frontet disse argumentene. Studien er tenkt som en punktanalyse basert på tre viktige perioder for kvinners innpass i politiet:
- Etableringen av de første kvinnesaksforeningene på 1880-tallet til 1940
- Justisdepartementets vedtak om rekruttering av kvinner til politiet i 1958 til 1980
- Overgangen fra etatsskole til høgskole i 1992 til i dag.
Prosjektets problemstilling skal undersøkes gjennom en dokumentanalyse, og kildemateriale vil bestå av en kombinasjon av arkiverte dokumenter og offentlige publikasjoner. Kvinners innpass i politiet vil stå i fokus i dette prosjektet, men et sidesyn til andre opprinnelig mannsdominerte profesjoner vil gjøre det mulig å identifisere likheter og forskjeller på tvers av profesjonene.
Kvinners innpass i lege - og lærer profesjonen vil bli studert som sammenligningsgrunnlag, hovedsakelig fordi også disse profesjonene utpeker seg i kildematerialet. Disse profesjonene var også lenge forbeholdt menn, og kvinner ser ut til å ha fått sitt innpass der på lignende grunnlag og omtrent i samme tidsperiode som i politiet.
Hovedveileder er professor Jan Messel, Senter for profesjonsforskning, OsloMet.
Biveileder er førsteamanuensis Birgitte Ellefsen, Politihøgskolen.
