Viten og snakkis

Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker.

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid.

I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime.

Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep?

Skaper gaming ensomhet, eller er det sosialt? Er det flest negativt aspekter ved å game, eller kan unge få noen fordeler de tar med seg i livet?

Boligprisene i Norge har endret seg radikalt de siste tiårene. Hvordan har det blitt slik?

På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.

Tror du ungdom i dag ruser seg mer enn tidligere? Undersøkelser fra slutten av 1960-tallet og frem til i dag viser at det er en helt annen generasjon som har ruset seg mest.

Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land?

I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene.

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».

Hvorfor er det så store forskjeller i hvem som deltar?

I høst ga tidligere gjengleder, Ghulam Abbas, ut boka Gudfaren – om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen, sammen med Kjetil Stensvik Østli.

Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet.

Og hvorfor gjorde de det?

Hva er egentlig et levende laboratorium? Hvorfor var Skam så spesielt?

Konsekvensene av presidentvalget 30. oktober for Brasil, Latin-Amerika og verden vil være store.

Hvordan påvirker digitale medier en pågående voldelig konflikt, og hvordan man muligens kan minske denne polariseringen i fremtiden?

Hvordan kan vi bruke kunstig intelligens for å forbedre diagnostisering av demens?

Burde vi egentlig ha lekser?

I denne episoden forteller Oleksandra Deineko om hvordan Ukraina har forandret seg etter krigens start.

Christina Stylegar Torjussen er masterstudent i historie. Hun jobber med å finne ut mest mulig om soldatene og hvorfor det gikk så galt med mange av dem.

I denne samtalen snakker forskerne Marthe Hånda Myhre og Jørn Holm-Hansen om ukrainsk identitet og nasjonalfølelse både før og etter krigen i Ukraina.

Selv om mobbing i skolen har vært på agendaen i mange år, er mobbetallene overraskende stabile.

Burde man egentlig få barn?

NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud har, sammen med forskerkollegene Elisabeth Ugreninov og Vegar Bjørnshagen, undersøkt om arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere som for eksempel bruker rullestol eller har psykiske problemer.

Hva skjer når bakteriene blir vår verste fiende?

Visste du at vi har flere kilo bakterier i kroppen? Bakteriene er både våre venner og fiender. Som det meste annet i livet handler det om god balanse.

Og hvordan har korona endret dette bildet?

Hvordan det gikk med barn med funksjonsnedsettelser under pandemien?

I denne episoden snakker forsker Jørn Holm-Hansen om debatten i Polen knyttet til vold i nære relasjoner.

Korleis kan bedrifter utnytte moglegheitene innan berekraft og kva er egentleg berekraftig leiing?

Anette Winger og Heidi Holmen forsker på barnepalliasjon og hva vi legger, og bør legge, i begrepet.

Kan egentlig innbyggere være med å påvirke utvikling i sitt eget område?

Hvorfor er det så ekstremt dyrt å kjøpe i Oslo i dag? Hva skal til for å stoppe prisøkningen?

Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene.