I sin ph.d.-avhandling undersøkte Josefine Jahreie hvordan barnehagelærere i Norge og Danmark jobber med å forberede barn fra områder med lav inntekt og høy andel familier med minoritetsspråklig bakgrunn til skolestart.
I en hverdag der skolene stiller stadig høyere krav til både barnehager og barna som skal begynne på skolen, fant Jahreie at barnehagelærerne i begge landene dras mellom politiske krav og egen profesjonsetikk.
– Vanskelig å imøtekomme kravene
– Barnehagelærerne synes det er vanskelig å imøtekomme kravene som stilles til barns skoleklarhet fra offentlige myndigheter.
Barnehagen har lenge vært en pedagogisk institusjon med egne mål og læringsmetoder, som tydelig skiller seg fra skolens læreplaner og didaktikk, ikke minst i de nordiske landene. Den nordiske barnehagemodellen verdsetter læring gjennom lek og et helhetlig syn på barns utvikling, der for eksempel lesetrening ikke begynner før i barneskolen.
Denne modellen står i kontrast til mange andre lands utdanningssystemer, som har en mer skoleorientert tilnærming til læring fra tidlig alder. Det innebærer ofte klasseromsundervisning og lese- og skrivetrening fra, det som i Norge tilsvarer, barnehagealder.
Samtidig har både frafallstall for videregående utdanning og PISA-resultater i Norge og Danmark vist betydelige skjevheter mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn.
Rapportene viser at barn med innvandrerbakgrunn gjør det dårligere enn barn med majoritetsbakgrunn på nasjonale prøver, også når man kontrollerer for foreldrenes sosioøkonomiske status. Samtidig registreres det høyere frafall fra videregående skole for gutter med innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre elevgrupper. Derfor har begge land tatt grep i retning tidlig, forebyggende innsats for å redusere sosiale forskjeller.
– De to landene er interessante å sammenligne, forklarer Jahreie, fordi de tross felles røtter i den nordiske barnehagemodellen, har benyttet svært ulike politiske strategier for å styrke barns skoleklarhet.
Barnehagelærerne synes det er vanskelig å imøtekomme kravene som stilles til barns skoleklarhet fra offentlige myndigheter.– Forsker Josefine Jahreie, Senter for profesjonsstudier
Forsker Josefine Jahreie, Senter for profesjonsforskning. Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet
Streng dansk integreringslinje
Danmark fører en streng integreringspolitikk med særtiltak i utvalgte områder der en høy andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn og svak tilknytning til arbeidslivet. I slike områder er det obligatorisk barnehagestart fra ett år og obligatoriske språkprøver i førskolen. Det har også nylig igjen blitt foreslått obligatoriske språkprøver av alle treåringer på nasjonalt nivå.
I Danmark består det første året i skolen av et obligatorisk år i det som kalles 0. klasse eller barnehageklassen for seksåringer.
Danske myndigheter pålegger barnehagene og skolene å bruke samme standardiserte flervalgs språktest på alle barn uavhengig av bakgrunn. Barn som ikke består prøven etter gjentatte forsøk, kan måtte gå 0. klasse om igjen.
Selv om den offisielle testen tas i 0. klasse, ønsker de danske barnehagelærerne å skjerme barna fra opplevelsen av å bli avvist. Derfor gjennomfører de ofte tilsvarende tester allerede i barnehagen, og anbefaler gjerne foreldrene å søke om utsatt skolestart.
I Norge, derimot, er utsatt skolestart mindre vanlig og nasjonale og lokale myndigheter pålegger ikke obligatorisk språktesting.
Det mest brukte språkkartleggingsverktøyet i norske barnehager, TRAS, er mer åpent enn det danske og lar barnehagelærere velge egne metoder for å vurdere barns språkutvikling. De kan også bruke alternative kartleggingsverktøy for barn med norsk som andrespråk.
Barnehager og skoler jobbet tidligere relativt uavhengig av hverandre, men nå anses barnehagen som en integrert del av utdanningssystemet.– Josefine Jahreie
Skolen som «bestiller» og barnehagen som «leverandør»?
Til tross for disse forskjellene, fant Jahreie at barnehagelærere i de to landene opplever å stå i en ganske lik skvis mellom en mer skoleorientert forståelse av hva det vil si å være skoleklar og den nordiske barnehagetradisjonens verdier og metoder.
– Det er flere underliggende dimensjoner her, forklarer Jahreie. Barnehager og skoler jobbet tidligere relativt uavhengig av hverandre, men nå anses barnehagen som en integrert del av utdanningssystemet. Dette henger sammen med økningen i antall barn i barnehager og statlige subsidieringer. Aktører som OECD har gitt sterke oppfordringer om å skape bedre sammenheng mellom de to institusjonene, og dette er en villet politisk utvikling.
Videre er kravene som stilles til barn i dag mye høyere enn tidligere, spesielt når det gjelder språkkunnskaper. Barnehager har også fått et større ansvar med å forberede barna til å begynne på skolen. Barnehagelærerne må dermed forholde seg til økte krav og rapportere til skolen om barn som mangler språkkunnskaper i majoritetsspråket.
– Problemet er at man fort havner i en situasjon der barnehagene opplever å bli behandlet som en arena som mottar «bestillinger» fra skolen, påpeker Jahreie.
Det er mulig å utfordre både selve ideen om skoleklarhet og begrepets underliggende kulturelle og klassemessige premisser og antagelser.– Josefine Jahreie
Hva betyr det egentlig å være «skoleklar»?
– Ofte slites barnehagelærerne mellom to sett idealer: Selv om de er tilhengere av et mer holistisk læringssyn og ikke ønsker å stille urimelige krav til barna, så ser de at mange barn sliter og trenger hjelp for å klare å møte forventningene som stilles i skolen, sier Jahreie.
Samtidig er et vesentlig spørsmål hva det egentlig betyr å være «skoleklar». Dette er delvis et politisk spørsmål, ifølge Jahreie, som også har undersøkt hvilke normer og verdier som underbygger denne diskusjonen.
– Det er mulig å utfordre både selve ideen om skoleklarhet og begrepets underliggende kulturelle og klassemessige premisser og antagelser. Selv om det er mange dimensjoner ved begrepet, har mye i praksis handlet om språkferdigheter og testing av disse, forklarer Jahreie.
Verdier og kulturelle forventninger påvirker hvordan vi bedømmer språklige evner, og diskusjonene bærer mange steder preg av idealer og verdier som reflekterer en enspråklig lokal middelklassekultur. Dette er ikke nødvendigvis til hjelp for barnehagelærerne som har ansvar for å forberede og vurdere barn med svært ulike bakgrunner.
– Øke ressursene
Dette er et komplekst og til dels svært politisert tema, understreker forskeren.
– Barnehagelærernes perspektiv har vært viet påfallende lite oppmerksomhet i forskningen. Mitt ønske har vært å utvide kunnskapsgrunnlaget, i håp om at dette kan være til nytte for både forskningsfeltet, praksisfeltet, politikere og andre beslutningstakere.
Vi må sørge for at barnehagelærernes stemme blir hørt i politiske beslutninger som i stor grad påvirker deres arbeidshverdag.– Josefine Jahreie
– Alternativer til den økende standardiseringen og målstyringen i barnehagen kan være å øke ressursene til å håndtere de ofte svært sammensatte barnegruppene i sosialt utsatte bydeler. I tillegg til å fortsette satsingen på kompetanseheving blant de ansatte. Dette ville gi barnehagelærerne verktøy til å møte det økende ansvaret og kompleksiteten i den moderne barnehagehverdagen.
– I tillegg til at det er viktig å skape gode læringsmiljøer for barna i barnehagen, må vi sørge for at barnehagelærernes stemme blir hørt i politiske beslutninger som i stor grad påvirker deres arbeidshverdag, sier hun.
Barnehagelærerutdanningene opplever dramatisk synkende søkertall i begge landene.
– Det er derfor avgjørende at vi arbeider videre med å sørge for gode arbeidsvilkår for denne yrkesgruppen, slik at flere velger å utdanne seg til yrket og bli værende i det, påpeker Jahreie, som nå er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet.
