Se for deg at legen din i fremtiden kan måle direkte i hjernen din for å finne ut om du sliter psykisk.
Denne fremtiden er et stykke unna, men stipendiat Sandra Klonteig ved OsloMet er i gang med et forskningsprosjekt der målet er å komme et skritt videre.
Hun ønsker å finne ut mer om hvordan vi kan bruke teknologi til å måle mekanismer i hjernen din som kan tyde på at du har depresjon eller angst.
– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver. Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner, forteller Klonteig.
Stipendiat Sandra Klonteig og andre forskere ved OsloMet undersøker hvordan man kan bruke teknologi til å kartlegge den psykiske helsen din. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Hun tar en tverrfaglig doktorgrad i skjæringspunktet mellom helse og teknologi ved OsloMet (se faktaboks).
Glasset halvtomt eller halvfullt
Depresjon og angst er blant de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Det er forsket en del på hva som skiller hjernen til en med depresjon eller angst fra andre hjerner.
– Hvordan du fortolker verden kan være en måte å skille det på. De som sliter med angst eller depresjon har ofte en negativ fortolkning av verden rundt seg. Altså at de ser glasset som halvtomt heller enn halvfullt, forklarer Klonteig.
Fokuserer på det skumle eller triste
Se for deg at du er ute i skogen og ser en skygge i sidesynet. Tenker du at det kan være en skummel bjørn eller bare et stort og fint tre? Personer med angst vil ofte tolke skyggen som noe skummelt.
En studie fra 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) fant at deprimerte deltakere rettet oppmerksomheten mer mot bilder av triste ansikter enn bilder av glade ansikter.
– Disse skjevhetene i oppmerksomhet kan forklare hvorfor vi utvikler psykiske lidelser, og hvorfor det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, sier hun.
Hvilken teknologi er best?
Hun jobber med å finne ut hvilken type teknologi som er best for å måle denne skjevheten i oppmerksomheten direkte i hjernen.
I laboratoriet på OsloMet tester hun tre ulike teknologier (se faktaboks):
- Eye-tracker: måler blikket vårt og hvor vi fokuserer
- fNIRS: måler hvor blodet strømmer i hjernen
- EEG: måler hjernebølger
Stipendiat Sandra Klonteig undersøker analyser av fNIRS-data. Det vil si teknologien der de måler hvor blodet strømmer i hjernen (se faktaboks).
Skal måle psykisk helse over tid
Målet er å kunne bruke en eller flere av disse teknologiene i en studie der hun ønsker å måle unge kvinners psykiske helse over tid.
– Årsaken til at jeg har valgt unge kvinner, er at kvinner har mye høyere forekomst av angst og depresjon. Dessuten trengs det mer forskning på kvinnehjernen, forteller Klonteig.
Etter den første studien er planen å bruke en app til å måle mental helse over tid, der deltakerne også får tilbakemeldinger underveis.
Lettere å kartlegge hvem som trenger hva?
Drømmesituasjonen etter forskningsprosjektet er at de har en effektiv teknologi som kan brukes av leger og psykologer både i diagnostisering og behandling.
– Noen behandlingsformer, som for eksempel medisinering med antidepressiva, fungerer ikke for alle. Forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere å kartlegge hvem som trenger hva.
– Kan være motiverende i behandlingen
Kanskje kan metoden også brukes aktivt i behandling av pasienter.
– Hvis vi klarer å fange opp en mekanisme som henger sammen med angst og depresjon, kan vi kanskje også se positive endringer i hjernen før personen er klar over det selv. I så fall kan det være veldig motiverende i behandlingen.
I dag kan det nemlig ta et par uker før personer med en depresjon får effekt av antidepressiva. Men med nye målinger kan eventuelle endringer bli fanget opp tidligere. En studie fra 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) klarte for eksempel å fange opp endringer etter bare én dose med antidepressiva.
– Vi kan dermed få en bedre forståelse av hvordan antidepressiva virker. Det kan også bidra til å stoppe behandling som ikke fungerer tidligere, avslutter hun.
Referanser
Almudena Duque og Carmelo Vázquez: Double attention bias for positive and negative emotional faces in clinical depression: evidence from an eye-tracking study. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 2015 (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
Jonassen R, Chelnokova O, Harmer C, Leknes S, Landrø NI. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl), 2015.
