De neste 20 årene er det forventet langt flere eldre i Norge, og derfor er det et politisk mål at flere eldre bør engasjere seg som frivillige. Slik vil eldres kompetanse og ressurser komme til nytte for lokalmiljø og samfunn etter pensjonsalder.
– I dag har frivillighet blitt en del av et personlig prosjekt. Å hjelpe andre og å bidra til en god sak er fortsatt viktige motivasjonsfaktorer, men egne interesser har blitt vel så viktig, sier forsker Thomas Hansen, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Han har skrevet forskningsartikkelen «Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst» sammen med Britt Slagsvold, som er basert på den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) fra 2017. Den viser at seks av ti eldre har deltatt som frivillige i løpet av det siste året, og at halvparten av disse bidrar aktivt. Det vil si at de deltar minst én til to timer i uka.
Frivillighet har blitt et personlig prosjekt
– Vi ser en tendens til at eldre er mer motiverte for å delta som frivillige dersom deltakelsen er fleksibel og kortsiktig. Mange er mer villige til å delta i dugnadsbasert frivillighet, som å ta i et tak for det lokale idrettslaget eller å involvere seg som bøssebærere for en god sak, forteller Hansen.
Tidligere var de viktigste drivfaktorene for å jobbe som frivillig knyttet til tradisjon, religion og ideologi. Deltakelsen var ofte langvarig, medlemsbasert og tidkrevende. Ettersom samfunnet har blitt mer individualistisk, har drivfaktorene endret seg, og i dag er selvrealisering, mulighet til å dyrke egne interesser og til å treffe likesinnede viktigere.
Vi ser en tendens til at eldre er mer motiverte for å delta som frivillige dersom deltakelsen er fleksibel og kortsiktig– Thomas Hansen
Eldre må bidra mer til samfunnet
Flere Stortingsmeldinger fra Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer til å øke frivilligheten blant eldre. De politiske målsettingene begrunnes både i gevinster for eldre selv, og dels i å styrke lokalmiljø og avlaste offentlige tjenester og utgifter.
– Det blir stadig flere eldre, og derfor er det viktig at eldre bidrar mer til samfunnet. Det kan de gjøre på flere måter: ved å bli lenger i yrkeslivet, ta mer ansvar for familieomsorg eller bidra i frivillighet, forklarer Hansen.
Stortingsmeldingene peker på at høyere utdanningsnivå og bedre helse blant nye generasjoner eldre øker potensialet for frivillighet. Hansen forklarer at statens mål om at flere eldre skal delta i frivilligheten til syvende og sist handler om å spare penger.
Det samlede verdibidraget til samfunnet fra eldre i frivillig arbeid ble anslått til over 45.000 årsverk eller litt over 25 milliarder kroner i 2016, i henhold til en stortingsmelding fra 2017/2018 (regjeringen.no). I den samme meldingen anslås det at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030.
Det blir stadig flere eldre, og derfor er det viktig at eldre bidrar mer til samfunnet– Thomas Hansen
Mange positive helseeffekter
Gjennom studien fant Hansen at halvparten av de frivillige deltar under én time i uka. Han understreker at for å monne som en innsats for samfunn og lokalmiljø bør bidraget være av et visst omfang.
– Å jobbe som frivillig kan bidra til en aktiv aldring som gir en bedre alderdom, bedre helse og trivsel, høyere livskvalitet, beskytter mot ensomhet og kan gi de eldre større følelse av et meningsfullt liv, sier Hansen, og legger til:
– Det kan tenkes at dagens frivillighet bidrar til flere positive effekter for helse og livskvalitet enn tidligere fordi den innebærer mer fleksibilitet og valgfrihet. I dag er det lettere for de eldre å prioritere oppgaver som de synes er givende enn da deltakelsen var mer preget av pliktfølelse.
Gode forutsetninger for frivillig arbeid
– Nye generasjoner eldre vil ha mer ressurser og kapasitet enn tidligere. De vil ha høyere utdanning, bedre helse og økonomi, leve lenger og trolig bevare kognitive evner lenger. Dette gjør at flere eldre har mulighet til å delta som frivillige, likevel kan eldre som ønsker å delta som frivillig oppleve barrierer, forteller Hansen.
Hansen har identifisert fire forutsetninger for at eldre skal kunne delta som frivillig. De eldre må ha ressurser til å kunne delta, være motiverte til å ville bidra, bidraget deres må etterspørres slik at de får slippe til og oppgavene som eldre kan delta med, må passe til organisasjonenes behov.
– Vi ser at mange eldre ikke føler seg velkomne til å delta som frivillige, og i noen tilfeller ser vi en tendens til aldersdiskriminering der de opplever at organisasjoner ikke har bruk for deres aldersgruppe og kompetanse, sier Hansen.
Mange eldre ønsker at det frivillige arbeidet skal være fleksibelt, egenstyrt og skreddersydd, og forskeren understreker at mangel på dette kan være en av de viktigste barrierene mot økt frivillighet. Dette er også blant utfordringene for organisasjoner og institusjoner som trenger frivillige i sin daglige drift.
Å jobbe som frivillig kan bidra til en aktiv aldring som gir en bedre alderdom, bedre helse og trivsel, høyere livskvalitet, beskytter mot ensomhet og kan gi de eldre større følelse av et meningsfullt liv– Thomas Hansen
Frivillighet kan forsterke sosiale forskjeller
– Frivilligheten kan bidra til å forsterke ulikheter mellom ressurssterke eldre og de mindre ressurssterke, fordi ressurssterke eldre med et stort sosialt nettverk har større sannsynlighet for å bli inkludert som frivillig, sier Hansen.
Han forklarer at eldre med mindre ressurser i mange tilfeller ville fått størst gevinst av å jobbe som frivillig, fordi frivillighet kan føre til bedre helse og livskvalitet. Ifølge Hansen vil barrierene for å delta som frivillig være ulike for ressurssterke og ressurssvake eldre:
– Eldre som fremstår som utadvendte og ressurssterke har større sannsynlighet for å bli invitert til å delta som frivillig, og opplever mindre diskriminering. Mennesker med høyere utdannelse har ofte høyere selvtillit og vil føle seg mer nyttige enn personer uten utdannelse, sier Hansen.
Ikke realistisk for alle å delta
Til tross for at det er en offentlig målsetting å øke andelen eldre som deltar i frivillighet, stiller Hansen spørsmål ved hvor realistisk det er å verve flere eldre.
– Våre funn viser at én av tre eldre jobber som frivillige ukentlig, og at to av tre eldre er frivillige i løpet av et år. Det er høye tall, men vi fant også at flere kan delta mer aktivt, sier Hansen.
– I studien fant vi at mange av de eldre som ikke deltar som frivillige mangler interesse eller har for dårlig helse til å bidra. Derfor er det lite sannsynlig at de begynner med frivillig arbeid, avslutter han.
Se oppslag i Dagbladet Magasinet om studien her! (dagbladet.no)
Referanser
Hansen, T. & Slagsvold, B. (2020). Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst - om eldres deltakelse, motivasjon og potensiale. Tidsskrift for velferdsforskning 01/2020 (idunn.no)
Hansen, T. & Slagsvold, B. (2020). An "army of volunteers"? Engagement, motivation, and barriers to volunteering among the Baby Boomers. Journal of Gerontological Social Work (tandfoline.com)
